MYTEOMSPUNNET: Var Edvard Grieg en kunstner som strevde? Kanskje fremføringen av alle hans verker kan gi ny innsikt rundt komponisten. Foto: Foto E. Bieber/ Griegsamlingen, Bergen Offentlige Bibliotek
MYTEOMSPUNNET: Var Edvard Grieg en kunstner som strevde? Kanskje fremføringen av alle hans verker kan gi ny innsikt rundt komponisten. Foto: Foto E. Bieber/ Griegsamlingen, Bergen Offentlige BibliotekVis mer

KOMMENTAR KLASSISK

Edvard Grieg eksponeres for hele verden

Vi er mer glad i komponister som strever.

Han er Norges desidert mest kjente klassiske komponist. Alle kjenner «Morgenstemning» og «I Dovregubbens Hall», nesten alle har hørt om «Klaverkonsert i a-moll» og «Solveigs sang». Dataspill og reklame gjenbruker disse temaene hele tiden, fordi musikken har stor sprengkraft og gjenkjennelse. Likevel er det myter rundt Edvard Griegs komposisjoner som gjerne kan avlives.

På komponistens 175-årsdag – fredag 15.juni – starter en ny runde «Sakte-TV» på NRK. Denne gang med framføringer av alle komposisjonene Edvard Grieg har laget. Når en komponist blir blottlagt på denne måten, er det mulig å oppleve musikken både med fascinasjon og kritisk tilnærming.

Er den seiglivete myten korrekt? At Grieg er best i de neddempede former og mislyktes med større formater? De lyriske stykkene for klaver ble enorme suksesser, mens operaprosjektet med Bjørnson kollapset og aldri ble fullført. Grieg skrev sin «Symfoni i c-moll» som tenåring, men etter å ha hørt Johan Svendsens symfoni, forsvant troen på egne ferdigheter og partituret fikk påskriften: «Maa aldrig opføres». Dette har fyrt oppunder myten om en kunstner som strevde. Ikke så rart når vi vet at andre berømte komponister skrev symfonier i fleng, en uttrykksform som viste at du dugde som komponist. Griegs ønske om at symfonien aldri måtte fremføres, ble respektert helt til 1981. I dag spilles dette verket med jevne mellomrom over hele verden. Dette er livsfrisk musikk med sterke kvaliteter, selv om komponisten ikke var fornøyd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Richard Nordraak kjenner vi som komponist av vår nasjonalsang «Ja vi elsker». Grieg hadde nær kontakt med Nordraak som dessverre døde i ensomhet i Berlin, bare 23 år gammel. Grieg følte stor skyld som ikke hadde stilt opp for sin syke venn. En gripende sørgemarsj ble komponert, og denne er noe av det beste Grieg har laget. Balladen for klaver er et mer ujevnt verk. Foreldrenes død og tunge tanker preger definitivt musikken, men verket spilles likevel ofte, selv om det har en del strukturelle svakheter. Fire salmer for blandet kor er noe av det siste Grieg skrev, og står som noe av det beste i norsk musikkhistorie. Også sonaten for cello og klaver er formidabel musikk.

Hva vil TV-sendingen med oppførelser av samtlige verk føre til? Lyden av Grieg vil ljome over en hel verden, både under direktesendingen og som kildemateriale i ettertid. Folk flest vil bli forbløffet over spennvidden i musikken - fra de elegante og fargerike klaverstykkene til kammermusikk og sonater som gnistrer av kraft. Peer Gynt-musikken og klaverkonserten er viktige påler, men det finnes mye mer. Mange av de mer ukjente komposisjonene til Grieg har sjarm og kvaliteter.

Nettopp fordi Grieg er en ujevn komponist og ikke har en lik fordeling av opus i forskjellige sjangre – opera, symfonier, kammermusikk, etc. - så vil noen av hans ukjente perler skinne med fornyet styrke, mens andre komposisjoner vil fortsette å være parenteser i det store bildet. Vi vil også bli mer glad i musikken til Grieg som helhet når vi får øye på linjer, ideer og konsepter som ble utviklet over mange år. Sterkest inntrykk gjør «Etterklang» - den siste sekvensen i «Lyriske stykker». De små formatene blir likevel kraftfulle. Antydningens kunst overgår overlessede ytringer. Det er derfor Grieg er en komponist i verdensklasse. Fordi vi blir berørt av budskapet hans. Less is more.