SERIEMORDER: 16. november 1957 myrdet Edward Gein for aller siste gang. Offeret var Bernice Worden, som kort tid etter ble funnet halshugget i Geins hjem. Wordens lemlestede kropp var langt fra det eneste makabre funnet politiet gjorde. Foto: AP / NTB scanpix
SERIEMORDER: 16. november 1957 myrdet Edward Gein for aller siste gang. Offeret var Bernice Worden, som kort tid etter ble funnet halshugget i Geins hjem. Wordens lemlestede kropp var langt fra det eneste makabre funnet politiet gjorde. Foto: AP / NTB scanpixVis mer

Edward Gein

Edward inspirerte en rekke skrekkfilmer.
For 60 år siden myrdet han for siste gang

Slik var politiets grusomme funn.

(Dagbladet): I morgentimene 16. november 1957 forsvant Bernice Worden fra jernvareforretningen hun eide i Plainfield, Wisconsin.

Bernice Wordens sønn, sheriff Frank Worden, fortalte etterforskerne at sambygdingen Edward Gein hadde besøkt morens forretning kvelden før, og sagt at han ville komme tilbake for å kjøpe frostvæske dagen etter. Det siste produktet på salgslista dagen Worden forsvant, var nettopp frostvæske, utskrevet til Gein.

Det satte politiet på sporet av en seriemorder med morbid fantasi, som siden inspirerte en rekke skrekkfilmer.

Gein ble pågrepet samme dag, og da politiet gjennomsøkte eiendommen hans, gjorde de grusomme funn.

Samlet på kroppsdeler

Bernice Wordens hodeløse kropp ble funnet hengende opp ned i et skur på eiendommen til Gein. Torsoen var skjært opp og indre organer var tatt ut. Hodet ble funnet i en sekk inne i huset.

Men Wordens hode var ikke det eneste som befant seg i det skrekkinngytende huset. I boka «Unhinged: The Shocking True Story of Ed Gein, the Butcher of Plainfield» som ble gitt ut i høst, skriver Robert Keller at funnene gjorde etterforskerne kvalme, skriver News.com.au.

INSPIRERT: «Motorsagmassakren» er inspirert av Ed Gein som hadde laget masker av menneskehud. Foto: Filmweb
INSPIRERT: «Motorsagmassakren» er inspirert av Ed Gein som hadde laget masker av menneskehud. Foto: Filmweb Vis mer

Politiet fant blant annet fire menneskeneser i en kopp på kjøkkenbordet, ni masker av menneskehud, lepper i persiennesnoren, et belte laget av brystvorter, hoder som var skåret av like over øyenbrynene, hodeskaller som var omgjort til suppeboller, kvinnelige kjønnsorganer i en eske og stoler med setetrekk laget av menneskehud.

Funnene ble fotografert av et statlig laboratorium for kriminalitet og deretter ødelagt.

Stjal døde fra kirkegården

Under avhøret fortalte Gein etterforskerne at han mellom 1947 og 1952 gjorde 40 nattbesøk til tre lokale gravplasser for å grave opp nylig begravde kropper. Gein forklarte at han var i en forvirringstilstand under disse besøkene, og at han 30 av 40 ganger kom ut av tilstanden mens han var på kirkegården. Da forlot han graven i fin orden, og dro hjem tomhendt, sa han.

SMILER: Edward Gein smilte mens han ble eskortert ut Wood County tinghus av sheriff Art Schley 6. januar 1958. Foto: AP / NTB Scanpix.
SMILER: Edward Gein smilte mens han ble eskortert ut Wood County tinghus av sheriff Art Schley 6. januar 1958. Foto: AP / NTB Scanpix. Vis mer

Likevel innrømmet drapsmannen at han stjal fra ni graver. Etterforskerne var i tvil om Gein alene kunne ha klart å grave opp de døde kroppene midt på natta, og bestemte seg for å utforske gravene Gein pekte ut.

Som Gein hadde fortalt, var gravene tomme, og detaljer som at han hadde lagt et par kroppsdeler tilbake i den ene graven, stemte.

De stjålne kroppene skal ha lignet moren til Gein, som etter hennes død lagde en «kvinnedrakt» av døde kvinners hud så han bokstavelig talt kunne krype under huden hennes.

Innlagt på mentalsykehus for kriminelle

Gein ble diagnosert schizofren og funnet utilregnelig. Han kunne derfor ikke få fengselstraff, og ble i stedet sendt til et mentalsykehus for kriminelle i Wisconsin.

Politiet forsøkte å bevise at Gein sto bak et titalls mord, men fikk han kun dømt for drapet av to kvinner: Bernice Worden og Mary Hogan.

Morderen benektet påstanden om nekrofili med forklaringen om at «de luktet for vondt».

I ettertid har historien om den gale morderen inspirert til en rekke skrekkfilmer og bøker. Mest kjent er kanskje «Psycho» fra 1960, «Motorsagmassakren» fra 1974 og «Nattesvermeren» fra 1988. Disse filmene har for eksempel elementer som kanibalisme, flåing av mennesker og rollefigurer med bakhistorier inspirert av Gein.

Selv om Gein ikke brukte motorsag, er Leatherface i «Motorsagmassakren», inspirert av han på andre måter. Drapsmannen bærer en maske laget av menneskehud, lik de maskene Gein hadde liggende i huset sitt.

I «Psycho» har hovedfiguren Norman Bates flere likhetstrekk med Gein. Både den ekte og fiktive personen hadde et uvanlig forhold til en mor som var verbalt krenkende, men så likevel på henne som en helligdom etter hennes død, skriver Mental Floss.

Geins mor isolerte han i stor grad fra omverdenen, og straffet han dersom han prøvde å få seg venner. På kvelden pleide hun å lese fra vers fra Bibelen som omhandlet død, mord og guddommelig gjengjeldelse.