Eels

Sjarmerende, underlig og annerledes.

CD: Det fins mange merkelige artister og noen virkelig snåle. Eels, eller Mark Oliver Everett, er kanskje den merksnodigste jeg kjenner til: en skjør talentfull karakter - et sted mellom Woody Allen og vår egen St. Thomas, med en musikalsk vridning mot den meget særegne artisten Roky Erickson.

Han dukket opp i 1996 med det fantastiske albumet «Beautiful Freak» - en samling skakke, sjelfulle og vakre sanger tuftet på Everetts nevrotiske virkelighetsoppfatning. Han har gitt ut et knippe plater, men de blir liksom alle mer eller mindre versjoner av debuten og den glitrende oppfølgeren «Electro-Shock Blues» (1998).

Dobbeltalbumet «Blinking Lights...» er likevel Eels beste siden 1998, men den mangler like fullt nyhetens og overraskelsen interesse. Her får vi lo-fi, indie, roots, blues, skranglerock og kammerpop kjørt gjennom Eels musikalske filter .