Effektene imponerer anmelderne

Men ikke handlingen i Matrix 3.

Få filmer har blitt hypet så mye som Matrix-trilogien. Det begynte med banebrytende «The Matrix» i 1999, hvor ekstreme spesialeffekter, heftig musikk og en stor dose sci-fi-mytologi utgjorde rammen for datahackeren Keanu Reeves\' første møte med den mystiske matrisen.

Det tok nesten fire år før oppfølgerfilmene, «The Matrix Reloaded» og nå «The Matrix Revolutions», kom på kino, og selv om den andre delen i trilogien stort sett ble mottatt med skuffelse og misnøye var det få som hevdet at filmen var direkte dårlig - den var bare ikke som den første.

Matrix-trilogien har med «Matrix Revolutions» endelig kommet til en slags konklusjon, selv om de første anmeldelsene i norske aviser tyder på at det fortsatt eksisterer en grunnleggende forvirring i forhold til hva denne «matrix» egentlig er.

Det var bedre før

Dagbladets anmelder kom til filmen med «skyhøye forventninger», men forventningene blir ikke innfridd. Anmelder Eirik Alver kaller Matrix 3 for et «stort mageplask» og oppsummerer med at «all verdens digitale filmmagi (ikke kan) dekke over at det avsluttende kapittelet i «Matrix»-trilogien er en skuffelse.»

Alver mener dessuten at slutten på filmen av mange vil oppleves som et «realt antiklimaks» og at tilskueren ikke blir noe særlig klokere av den. Terningen ender på en treer.

Også Aftenpostens anmelder (terningkast tre) mener magien fra den første filmen er helt borte, og at «menigheten» vil bli mektig skuffet. «Brødrene Wachowski underminerer den religionen de selv har bygget opp», skriver Ingunn Økland, «for «Matrix Revolutions» er så godt som tappet for subtile koder og gåtefulle dialoger.»

Nettavisen (terningkast fire) går derimot mot strømmen og hevder at det i det minste finnes mer tankegods i den tredje filmen enn i den andre, et aspekt som også Dagsavisen framhever når de påstår at Matrix 3 er en «langt mer givende opplevelse» enn film nummer to.

Effektfullt

Selv om den «innholdstomme actionorgien» (Dagsavisen) altså synes mer eller mindre tømt for det mange mener var den første filmens filosofiske dimensjon, er samtlige anmeldere imponert over effektene.

Brødrene Wachowski kan takke effektorgien for at Dagbladet strekker seg til en treer, mens Aftenposten kaller filmen «et spektakulært og sprakende skue».

Dagsavisen lar seg også blende av den digitale delen, men den siste Matrix-filmen «blir i sin helhet en finale der et imponerende driv og revolusjonerende digitale SPFX-effekter (figurdannende spesialeffekter) dominerer lerretet på en måte som nagler deg til stolen».

Null i innhold og seks i stil, altså. Og sikkert mange, mange millioner i pengebingen.

  • Les hele Dagbladets anmeldelse her.
MOT SLUTTEN:</B> Keanu «Neo» Reeves har kommet til veis ende i jakten på hva som er virkelig. Eller har han egentlig det?
HEFTIGE EFFEKTER: Norske anmeldere er enig om at det er effektene som imponerer mest i «The Matrix Revolutions».