Effektiv bistand

AFRIKANSK VEKST: I en kronikk om hvorfor Afrika sør for Sahara nå vokser raskere enn på 80- og 90- tallet drøftet jeg en rekke årsaker til denne veksten - høyere råvarepriser, mer makroøkonomisk stabilitet, klar nedgang i antall væpnede konflikter, mm. Ettersom Øyvind Østerud nylig har sterkt kritisert utviklingshjelpen for manglende resultater, ble han så vidt nevnt fordi jeg antydet at bistand kunne være en av de mindre årsakene til den nye moderate veksten. Kronikkens lille poeng var at en kritikk av utviklingshjelpens effektivitet i det minste burde ha nevnt at den delen av verden som mottar desidert mest bistand nå faktisk vokser betraktelig raskere.

MENS ØSTERUD har rett i at en del bistand har vært forfeilet og at deler av bistandsbransjen har et naivt, idylliserende selvbilde, bør minst to andre poeng også nevnes i en debatt om utviklingshjelpens resultater.

FORHOLD TIL NORSK utviklinghjelp: en studie konkluderer med at den er mer effektiv enn de fleste andre lands utviklingshjelp (Collier & Dollar, 2001). Og internasjonalt: under den kalde krigen (som er godt over halvparten av bistandens historie) var sikkerhetspolitiske hensyn klart overordnet utviklingspolitiske da bistand ble gitt fra de store giverne til deres ideologiske venner i sør. Dette er en viktig årsak til mye av utviklingshjelpens manglende resultater. Østeruds replikk antyder at min kronikk bygger for mye på Verdensbanken og at det mest interessante med deres tall er «alt det de ikke sier».

JEG ER ENIG i at Verdensbanken har presentert en del forsking på en unyansert måte, men det var bare mitt hovedpoeng - at Afrika sør for Sahara nå vokser raskere - som ble underbygget med tall fra Verdensbanken og akkurat denne trenden påpeker samtlige andre store utviklingsaktører.