Effektiv thriller

«Jack Ryan: Shadow Recruit» inneholder et par virkelig gode scener og litt for mange duppedingser.

FILM: Denne frenetisk actionfylte spionthrilleren starter på gresset utenfor London School of Economics, der studenten Jack Ryan tar seg en lur mellom forelesningene. Datoen er 11. september 2001. Halvannet år seinere møter vi løytnant Ryan ombord et helikopter i Afghanistan. Han blir skutt ned, brekker ryggen, havner på rehabilitering, hyres av CIA (Kevin Costner) på grunn av sin store hjerne og blir bedt om å ta seg en jobb på Wall Street for å snuse opp mistenkelige transaksjoner som kan ha forbindelse med terrorplanlegging.

Kjølig forhold
Ti år seinere kan filmens historie endelig begynne. Ryan oppdager noe muffens hos en oligark i Moskva, Viktor Cheverin, spilt av Kenneth Branagh. Store pengesummer er gjemt bort og Ryan frykter at en giftig kombinasjon av valutaspekulasjon og terrorangrep vil føre til en ny depresjon i USA, mens Russland ender opp som den nye supermakten.

Er plottet sannsynlig? Det er ikke så nøye, men vi må late som, hvis ikke faller filmen i fisk: Det neste angrepet på USA vil komme fra russiske myndigheter, ikke al-Qaida. Vi er med andre ord tilbake der filmatiseringen av Tom Clancys romaner om Jack Ryan startet i 1990, med «Jakten på Rød Oktober». Atom-ubåter er byttet ut med valutatransaksjoner, men «krigen» er igjen blitt kjølig.

God Knightley
Mange store stjerner har satt sitt preg på Jack Ryan-filmene (Alec Baldwin, Sean Connery, Harrison Ford, Ben Affleck, Morgan Freeman) og Chris Pine er ikke den mest karismatiske av dem, men han duger.

Nevnte jeg Branagh? Han har også regissert filmen. Etter å ha startet en ny karriere som actionregissør med «Thor», viser Branagh her at han kan kan sy sammen en effektiv spionthriller, særlig i andre halvdel, når tempoet settes opp og Ryan og hans CIA-kolleger sjonglerer duppedingser og uskadeliggjør slemme russere.

De beste scenene er likevel de som handler om menneskelige relasjoner. De finner sted i Moskva og involverer Keira Knightley, som får en overraskende viktig rolle i handlingen. Dessverre er det for få av disse scenene til at filmen risikerer å bli en klassiker.