Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Dagbladet mener:

Effektiviseringen ser dårlig ut nå

Krisen viser at det kan gå utover befolkningen og beredskapen hvis regjeringen er mest opptatt av å spare penger.

FARLIG: De stadige kuttene i offentlige institusjoner, blant annet i Folkehelseinstituttet, bør granskes kritisk etter coronakrisen. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
FARLIG: De stadige kuttene i offentlige institusjoner, blant annet i Folkehelseinstituttet, bør granskes kritisk etter coronakrisen. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Akkurat nå om dagen har neppe statsminister Erna Solberg (H) eller helseminister Bent Høie (H) så mye tid eller overskudd til å tenke bakover i tid. De må tenke på det som skjer akkurat nå, og på det som skal skje framover: På hvordan de best skal styre et land i krise, og hvilke avgjørelser som vil være best for både den helsemessige og økonomiske tilstanden i Norge på sikt.

Men når coronakrisen en gang er over vil det være på sin plass om regjeringen tok seg tid til å se på avgjørelsene de tok flere år før krisen var et faktum, og om de viste seg å være kloke i det lange løp. Nærmere bestemt kan coronakrisen bli en anledning til å tenke nytt og kritisk om det voldsomme effektiviseringspresset som norske offentlige institusjoner har levd med under regjeringen Solberg.

REDDET: Helseminister Bent Høie var på vakt, da Erna Solberg holdt på å håndhilse med direktør i FHI, Camilla Stoltenberg. Reporter: Christian Wehus. Video: NTB Scanpix. Vis mer

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen ble lansert i 2015. Den kom med en erklæring om at regjeringen ønsket seg en mer effektiv bruk av fellesskapets midler, og ble fulgt av kutt etter kutt. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, som spiller en nøkkelrolle i den siste tidas anstrengelser for å begrense coronasmitten i Norge, måtte kutte til sammen 250 årsverk. På den tiden gikk FHI-direktør Camilla Stoltenberg ut og mente at hennes institutt var blitt rammet uforholdsmessig hardt.

Samtidig som FHI måtte kutte sterkt i antall ansatte, gikk de fra 71 til 84 høyt gasjerte lederstillinger. Det var en utvikling som gjorde at det ikke framsto som tungt troverdig at det fremste målet med reformen var å bruke mindre penger.

Samme type tenkning preger de nye planene om å bygge et kjempesykehus for Oslo-regionen på Gaustad, en tomt med begrenset rom for utbygging og vanskelig tilgjengelighet, og slutte med sykehusdrift på tomten til Ullevål sykehus, som er regulert for nettopp dette formålet.

Å kutte inn til beinet i offentlige helseinstitusjoner kan redusere kvaliteten på helsetilbudet i en normal situasjon, men det kan gjøre oss unødig sårbare når vi blir truffet av en uventet og altomfattende krise, som coronaepidemien.

Dagens krisesituasjon blottstiller klare svakheter i tenkningen som tilhører at en tom sykeseng, eller to ansatte som gjør samme jobb, først og fremst betyr at det offentlige kaster bort penger. Det må prioriteres annerledes enn hva regjeringen Solberg har gjort, og befolkningens behov, i sannsynlige så vel som i usannsynlige scenarioer, må settes først.

Hele Norges coronakart