DEBATT

Eldreomsorg:

Eg tør ikkje bu i Oslo

Ingen av dei som sit med makta, har spurt meg om korleis eg vil ha det når eg blir gammal. Eg er åleine og vil ikkje, tør ikkje, bu heime lengst muleg.

Flykter: Spaltist Jarl Wåge tør ikke lenger bo i Oslo. Her en eldre dame med rullator. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Flykter: Spaltist Jarl Wåge tør ikke lenger bo i Oslo. Her en eldre dame med rullator. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Eg har bikka 71 år og tør ikkje lenger bu i Oslo. No blir det «go west, old man». Figurativt tala. Og bokstaveleg. Eg flyttar til Stavanger.

Heilt sikkert «Gefundenes Fressen» for kommentariatet i SoMe. Dei som stadig kallar meg naivistisk globalist, landsforrædar, muslimelskar som sel landet vårt til jihadistar. Eg tykkjer eg høyrer korleis dei frydar seg: «Endeleg har han der ekstremisten innsett at Oslo er ei einaste stor, livsfarleg no-go-zone».

Men stopp ein halv. Eg elskar jo Oslo. Av heile mitt hjarte. Den einaste «storbyen» vi har. Kosmopolitisk, vakker, stygg, eksotisk, mangfaldig. Eg elskar mine daglege vandringar på kryss og tvers av hovudstaden. Løkka. Grønland. Sørenga. Hamnepromenaden. Tjuvholmen. Akerselva. Marka. Fjordbyen. Å ta T-bane til endestasjonane og traske attende til sentrum.

Så det blir med tungt hjarte eg dreg min kos. «… byen ingen forlater før han har fått merker av den», skreiv Knut Hamsun i «Sult». Å, ja. Eg òg har blitt merkt og reiser her i frå med tatoveringar på sjela. Tatoveringar eg ikkje ville ha vore forutan.

Det er to grunnar til reisa mi mot vest. Den eine er at Stavanger har noko som Oslo manglar: Sonen min, svigerdotter, to barnebarn. Dei viktigaste menneskja i livet mitt. Eg vil nærmare dei. Vere meir far, svigerfar, farfar. Difor må eg dra medan eg framleis er oppegåande og har noko å bidra med. Eg kan ikkje vente til rullator er hovudframkomstmiddel.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer