Egeland og finanskrisen

FINANSKRISA: Den amerikanske konservative Irving Kristol skrev en gang et essay kalt «to ganger hurra for kapitalismen». Ingen sann konservativ, hevdet han, vil tillate seg mer enn to ganger hurra for noe økonomisk eller politisk system. Det er kanskje sant som John Olav Egeland skriver i sin spalte 18.10 at markedets gud er død, i hvert fall er det påfallende at en Republikansk administrasjon har gått til det skritt å nasjonalisere bankene.

Allikevel bidrar Egeland til å fordumme debatten om hva som må gjøres videre, og om sterke og svake sider ved en moderne markedsøkonomi. Egeland misforstår dessuten hva jeg argumenterte for i en kronikk i Dagbladet. Mitt poeng er ikke at kritikk av markedet av unødvendig. Undertegnede har diskutert fallgruvene i en moderne markedsøkonomi både i min bok «Høyre om! For en ny konservatisme», i flere utgaver av tidsskriftet Minerva (nr. 3-2006 hadde sågar kapitalisme og grådighet som tema) og senest i et bidrag til Kåre Willochs festskrift. Alle disse bidragene ble skrevet før finanskrisen.

Mitt poeng er følgende: Vi må stake ut en kurs for å komme gjennom krisen, og vi må ta lærdom av det som har gått galt. Men flere kommentatorer og samfunnsdebattanter starter et annet sted. De bruker krisen for å gå til frontalangrep på hele markedsøkonomien. Egeland er mer nyansert enn ytre venstre fløy, men kritikken hans er generell og uspesifikk – men altomgripende og dramatisk. Da må vi som er grunnleggende positive til markedsøkonomien reagere. Særlig fordi Egelands skriblerier ikke vitner om noen særlig interesse for å forstå bakgrunnen for finanskrisen. Min forståelse er at krisen skyldes en blanding av manglende reguleringer for eksempel for innpakningen av subprime-lån, gale incentiver og kortsiktighet, men også lavrentepolitikken og den dårlige håndteringen av USAs «husbanker» Freddie Mac og Fannie Mae. Samtidig har vi i Norge bred enighet om et system som er bedre regulert, men ikke nødvendigvis mer regulert.

Jeg tar gjerne en diskusjon om markedsøkonomi. Om profitt, privat eierskap, kortsiktighet og internasjonal handel, men da må vi skille snørr og barter. Finanskrisen er en enorm utfordring, men den betyr ikke automatisk at vi skal gjeninnføre regulerte boligmarkeder, øke skattene, stenge grensene eller gjennomføre alle de andre forslagene som har kommet opp i debatten.