Anmeldelse: I Was A King - «Slow Century»

Egersund er et bra sted for indie-rock

I Was a King har slått på lyset igjen.

«Slow Century»

I Was A King

5 1 6

Indie

2019
Plateselskap:

Castle Town Recordings

«Kvalitet over kvantitet»
Se alle anmeldelser

ALBUM: I Was A King ble unnfanget i Egersund for snart to tiår siden. Bandets bejublede debutalbum kom noe senere, nærmere bestemt 2009. Plata plasserte I Was A King på kartet som et av landets mest lovende indie-band.

Ikke uten grunn - «I Was a King» var et fortryllende album, pakket med atmosfære og og sanger som virkelig gjorde en forskjell. Debuten talte også Sufjan Stevens på gjestelisten.

Frem til for fem år siden kom det plater i et jevnt trav, men de siste årene har det vært stille rundt eksil-rogalendingene. Det kan jo ha noe med at vokalist Anne Lise Frøkedal har begått noen ikke ubetydelige soloalbum.

«Slow Century», bandets sjette plate, sørger derimot for å få lyset påslått igjen. Albumet er produsert av Teenage Fanclubs Norman Blake og la oss like gjerne konstatere det først som sist - det smaker av sval bris, ispedd litt salt sjøsprøyt. «Have you seen liquid sunshine, coming in along the coast», heter det seg også i åpningslåten, «Clouds». Det er slik vi gjerne liker å få vår gitardrevne indie-pop servert.

Gitar er et et nøkkelelement i I Was A King-kanonen, men det er selvsagt en annen bestanddel som er minst like viktig. Samspillet mellom de to vokalistene, Anne Lise Frøkedal og Frode Strømstad, er det som bærer låtene. Deres rolige og nærmest døsige fraseringer utfyller hverandre perfekt, enten hver for seg eller sammen, og gir bandet et særpreg som er avgjørende for at man skal kunne strekke hals over mengden.

«Egersound» er typisk eksempel på den etter hvert patenterte I Was A King-lyden. Hele bandet ligger bakpå, men det er noe med de kvernende gitarakkordene, de subtile og sparsommelige synth-melodiene som ligger bak vokalistene som gir sangen fremdrift.

I tillegg er kvartetten flinke til å variere temperatur og tone. «Bubble» er nesten naiv i fremtoningen med sitt florlette refreng og milde koringer. «Hatchet» på sin side er omtrent så fremoverlent og temposterkt som bandet tillater seg å være og gir plata en liten energi-boost midtveis.

«Slow Century» klokker inn på mindre enn en halvtime, men det er noe som heter kvalitet over kvantitet. Det er et prinsipp I Was A King lever godt med.