JAZZLEGENDE: Egil Kapstad har i flere år bodd i Kristiansand. Som komponist har han de siste åra jobbet innenfor en rekke sjangrer og skrevet flere store orkesterverk. Nå har han innviet Kristiansands nye kulturhus med verket «Kildeskrift». Foto: Fredrik Wandrup
JAZZLEGENDE: Egil Kapstad har i flere år bodd i Kristiansand. Som komponist har han de siste åra jobbet innenfor en rekke sjangrer og skrevet flere store orkesterverk. Nå har han innviet Kristiansands nye kulturhus med verket «Kildeskrift». Foto: Fredrik WandrupVis mer

Egil Kapstad innvier den nye storstua i Kristiansand

«Kildeskrift» er fylt med fioliner, fugler og fyrlykter.

ideer kapstad hoved KRISTIANSAND (Dagbladet) Sjø, vind, bølgeslag, fuglelåter, lyden fra klokkebøyer og blinkende fyrlys. En folkevise fra Kristiansand. En hymne som velsigner byens nye kulturhus.

Alt dette er innlemmet i Egil Kapstads verk «Kildeskrift», som tar opp i seg kystelementene rundt Skagerak, havområdet rett utenfor Kristiansands nye praktbygg, Kilden. Bygningen virker enorm, når man står utenfor hovedinngangen. Havet er bare noen meter unna. Man kommer ikke på avstand til bygget og må strekke seg så langt bakover at man nesten ramler ut i fjæra for å se den øverste delen av den såkalte bølgeveggen; et komplisert puslespill av spesialpreparerte treplanker.

Den voldsomme konstruksjonen er tegnet av finske arkitekter og beregningene for hvordan det hele er lappet sammen, er gjort av ingeniører fra Sveits. Trevirket kommer fra skogene i Agder og er deretter satt sammen til 126 forskjellige biter, ingen av dem like, som utgjør den monumentale overflaten.

Kanskje burde bygget snarere hett «Bølgen», men det ville muligens kollidert med restauranten «Bølgen og Moi», som ligger bare noen åretak unna mot byen.

Bygget rommer fire saler. Med «Kildeskrift» skal Kapstad innvie den såkalte Multisalen, med 234 sitteplasser, utstyrt med en bevegelig scene, såkalt «black box» som gjør at salen kan omformes til mange forskjellige typer formål. Fredag er den rigget som en konsertsal, med 19 musikere på scenen. I tillegg til musikken, forteller Kapstad at han har trukket naturen inn i verket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvordan skjer dette i praksis?

- Vi sender ikke fugler inn i salen, for å si det sånn. Publikum har ingenting å frykte, de vil ikke få sjøsprøyten over seg. Lydtekniker, Simen Hefte, kjører lydsporene. Jeg har skrevet et eget partitur til ham.

- Du har jo en stor lidenskap for fugler. Hvilke har fått æren av å bli med i «Kildeskrift»?

- Jeg har valgt fugler som hører til kysten i området. Tjeld og makrellterne er med. De er ikke typiske sangere, men som alle fugler har de en karakteristisk lyd. Tjelden piper gjennomtrengende og makrellternen har en mer hissig låt. Når vi hører den, gir den en påminnelse om at sommeren er i anmarsj. «Kildeskrift» varer i 90 minutter, og er bygd opp i fire satser. Hver av satsene har et eget tema.

- Første sats har jeg kalt «The elements and the folksong», elementene og folkevisa, sier Kapstad.

- Jeg har trukket inn sjø, vind, fugler og fyrblink fra Oksøy fyr. Og jeg illuderer lyden av klokkebøyer som var i bruk tidligere. Man brukte orgelbøye lengst ute, lengre inn lå klokkebøyene. Orgelbøyene reagerte på vinden, klokkebøyene på bevegelse i sjøen.

- Og denne folkevisa?

- Jeg var heldig og fant en veldig fin sang fra Kristiansand, med den storartede tittelen «Majoren med sitt hele kompani». Både tekst og melodi er med i første sats. Folkevisa synges av Birte Myrstad. Den kommer i to tapninger, både med klassisk komp og jazzkomp.

- Andre sats heter «The Source», altså Kilden?

- Den er i hovedsak instrumental, men Hilde Hefte synger i deler av den. Den er, som navnet tilsier, knyttet direkte til bygget, men også til omgivelsene. «The Source» har et veldig skifte i tempo og uttrykk, fra ballade til hurtig 6/8-dels takt.

- Hymnen som dukker opp i tredje sats, hvor kommer den fra?

- Den er hentet fra Edgar Allan Poes tekst med samme navn. Dette er et rent klassisk stykke, med sang, blåsekvintett, strykekvintett, harpe og pauker. Det er en nydelig Maria-hymne, nokså overraskende til Poe å være. Jeg tenkte det kunne være vakkert med en hymne, som en velsignelse av bygget.

Siste sats er «Sequences in blue», sekvenser i blått. Med tekstparti av Hilde Hefte, som har skrevet tekstene til verket, foruten folkevisa. Begrepet blått henspiller på to ting, blues og vann. Her får publikum en lengre sekvens blues, både i slow og i medium tempo, mens temaer fra tidligere satser innlemmes i nye motiver. Birte Myrstad og Hilde Hefte er henholdsvis klassisk mezzosopran og jazzsanger.

Instrumentgruppene består av en klassisk blåsekvintett med fløyte, obo, klarinett, fagott og horn. Strykekvintetten utgjøres av to fioliner, bratsj, cello og kontrabass. I tillegg har Kapstad valgt å ha med pauker og harpe. Jazzkvintetten består av baryton/sopransaksofon, piano, el-bass og kontrabass og to trommeslagere.

- To trommeslagere?

- Jeg har brukt en slik besetning tidligere, det gir et ekstra trøkk.

- Og din egen rolle?

- Som utøver er jeg ren jazzmusiker, som komponist er jeg begge deler, klassisk og jazzorientert. Hele verket er en dialog mellom samtidsmusikk og jazz, bortsett fra den tredje satsen, det er min måte å jobbe på. Og naturligvis får vi improvisasjoner hos jazzmusikerne. Klassikerne må ha noter, så jeg har lagt inn noen få partier hvor jeg har skrevet ut klanger til dem i improvisasjonsdelene.

- Hvem er dine inspirasjonskilder?

- Bach og Mozart står veldig høyt. Debussy, Ravel, Stravinskij og Bartók. Innenfor jazz er jeg inspirert av alle fra Armstrong og videre i jazzhistorien. Som pianist har jeg en stor forkjærlighet for Bill Evans, hans pianospill og harmoniske valg. Blant jazzkomponister er Duke Ellington og Billy Strayhorn de største.

Kilden setter utvilsomt et nytt preg på Kristiansand, selv om det ligger utenfor selve bykjernen. Som musikkutøver er Kapstad full av lovord om det kostbare bygget.

- Det er vakkert. Nydelig beliggenhet ut mot havet. Alt ligger til rette for å skape variasjoner i kulturlivet med de fire salene og gjennom samarbeid mellom orkesteret, teateret og operaen.

- Er Multisalen et godt rom å komponere et verk til?

- Ja, absolutt, både for den som skriver og ikke minst for de som skal spille. Her hører alle alt, hver tone som spilles, klinger for alle.

- Den store konsertsalen har en akustikk som skal være helt på topp i europeisk sammenheng. Hvilken betydning kommer den til å ha for det symfoniske liv?

- Kristiansand har ikke vært bortskjemt med god akustikk. Nå får vi en toveis lykkelig løsning. Musikerne får en helt ny opplevelse av samhørighet. De hører hverandre og kan dermed styrke samspillet. Det utvikler prestasjonene. Publikum får en fantastisk opplevelse med hele spekteret av lyd.

- Har selve bygget inspirert deg?

- Jeg var tidlig nede og kikket på det mens det tok form og har med ujevne mellomrom fulgt byggeprosessen. Etter at det sto ferdig, har jeg vært opptatt av sceneplassering og lyd, hvordan vi skal sende ut lyden av fugler, sjø, vind og så videre.

- Benytter du datamaskin når du komponerer?

- Nei, jeg tilhører antikken. Når jeg komponerer, bruker jeg blyant og noteark og har selv skrevet ut alle noter til musikerne for hånd.

- Hører du helheten i orkestreringen inne i hodet?

- Ja, mye hører jeg. Det jeg ikke hører, prøver jeg ut på et lite el-piano.

- Gir det en ekstra kjærlig touch at musikerne sitter med dine håndskrevne noter?

- Jeg har inntrykk av at de setter pris på det. Jeg skriver ganske pene noter. De har i alle fall sagt at de liker å spille til håndskrevne noter når de er så tydelige som mine. Kapstad er etter hvert en etablert samtidskomponist, selv om mange kanskje kjenner ham best som jazzutøver. De siste åra har skrivingen mer og mer tatt over for spillingen.

- Det har vært en naturlig prosess. Jeg har skrevet mye for teater og masse jazz gjennom åra, og hadde lenge hatt lyst til å skrive større orkestrale verker. Mitt kunstneriske virke endrer seg og slik skal det også være. Det man strever mot, er hele tida å bli bedre. Arbeidet med komposisjonene mine for orkester fører til at jeg stadig skriver inn nye instrumentsammensetninger. Det gir meg utfordring og stimulans til å utvikle den klanglige fantasiverdenen.

- En verden uten grenser?

- La oss si det slik.