Egne realfaggymnas

Det bør være like verdifullt å være flink i matematikk som i hopp.

DELTE ELEVGRUPPER: Nasjonen er ikke tjent med at om lag 30 prosent av elevene får 1 eller 2 i matematikk, skriver Ødegaard, som foreslår deling av elevene i yrkesrettet og mer avansert matematikk.Illustrasjonsfoto: Scanpix
DELTE ELEVGRUPPER: Nasjonen er ikke tjent med at om lag 30 prosent av elevene får 1 eller 2 i matematikk, skriver Ødegaard, som foreslår deling av elevene i yrkesrettet og mer avansert matematikk.Illustrasjonsfoto: ScanpixVis mer

||| I FJOR HØST oppnevnte Kunnskapsdepartementet en arbeidsgruppe som skulle overveie framtidens skolematematikk og komme med anbefalinger om hvilke grep som bør gjøres for å heve kompetansen til alle elever. Mandatet gruppen ble stilt overfor var stort og omfattende, særlig sett på bakgrunn av den tid utvalget fikk til rådighet. Utvalget har jobbet effektivt og konsentrert og leverte sine ideer og anbefalinger innen tidsfristen 1. juni.

ET SPØRSMÅL som tidlig fikk fokus var om kompetansekravene i grunnskolen - spesielt kravene for de siste årene - var for omfattende og høye. Mye kan tyde på at mange elever i forsøket på å tilegne seg alt som forventes, ikke makter det og samtidig taper de kunnskapene som er fundamentale og grunnleggende i faget. I elevens ønske om å håndtere avansert algebra, likninger med to ukjente og grafer til kvadratiske funksjoner, glipper festet om de grunnleggende kunnskapene som skal være grunnlaget for mye av arbeidet på yrkesfaglige studieretninger på videregående skole. Resultatet er ofte at mange har marginale matematikkunnskaper etter 10 års skolegang.

SAMTIDIG SOM mange elever finner deler av kompetansemålene i overkant vanskelige og til dels meningsløse, opplever en annen gruppe elever at de er underytere og får lite eller ingenting å strekke seg etter. I bestrebelsene på å lære alle alt, tilrettelegger lærerne opplæringen på et repeterende og gjennomsnittlig nivå. Likevel; for vanskelig for noen - for lett for andre.

Ved utarbeidelsen av fagplanene de siste tiårene (M87, L97 og LK06) kan det spørres om planmakerne har tatt nødvendig høyde for om elevene kanskje ikke har nådd den evnemessige utviklingen for å kunne tilegne seg deler av fagstoffet i planverket, som for eksempel proporsjonalitet og omvendt proporsjonalitet. Resultatet kan være at individualisert tilrettelegging ikke vil ha noen som helst effekt. Og på toppen av det hele; eksamen er den samme for alle.

DET ER PRISVERDIG at Kunnskapsdepartementet ønsker anbefalinger om hva som kan gjøres for å heve kompetansen til alle elever. En nasjon basert på høyteknologi må tidlig ta vare på og utvikle realfagskunnskapene til dem som har forutsetninger. Samtidig må de som vil satse på en håndverkskarriere tidlig få tilegne seg kunnskaper som er betydningsfulle for å fungere i yrket. Det er viktigere at en tømrer kan regne om fra millimeter til centimeter — eller omvendt. Mener vi dette er viktig er det åpenbart at det må gjøres til dels omfattende organisatoriske endringer. Nasjonen er ikke tjent med at om lag 30 prosent av elevene får 1 eller 2 i matematikk (Bergen grunnskoleeksamen 2009), og at omtrent 70 prosent av elevene som på nasjonalt nivå tar grunnskoleeksamen for voksne får 1 eller 2 (2008 og 2009).

HOVEDANBEFALINGEN i idedokumentet som er sendt Kunnskapsdepartementet er at faget deles i to; en obligatorisk del med grunnleggende kompetanse, og en videregående del. Eksamen foreslås også delt i to. Eksamen fra den obligatorisk, grunnleggende delen skal være tilstrekkelig som grunnlag for praktisk matematikkvalg på videregående skole. For elever med eksamen fra grunnleggende del, men som ønsker teoretisk matematikk variant på videregående foreslås det ordninger som gjør dette mulig.

På videregående skolenivå har det over lengre tid vokst fram retninger med vektlegging på bant annet forskjellige idrettsfaglige retninger, som for eksempel skigymnas og fotballgymnas. Tilrettelegging for enerne på disse områdene stilles det ikke spørsmål ved.  Tilrettelegging for elever med særlig interesse for realfag finnes ikke. Derfor foreslår utvalget at det opprettes fem realfaggymnas i Norge. Det skal være like verdifullt og akseptabelt å være flink i matematikk som i hopp.

DET MÅ STILLES høye faglige og fagdidaktiske krav til lærerne som skal forestå opplæringen. I rapporten foreslås det at det må fortsatt satses kraftig på å dyktiggjøre matematikklærerne.

Arbeidsgruppen ble oppmuntret til å innhente synspunkter fra andre aktører som kunne ha fruktbare synspunkter på framtidens skolematematikk. Få har bidratt. Underlig er det at den store fagorganisasjonen Utdanningsforbundet ikke har bidratt med et eneste synspunkt.

ARBEIDSGRUPPEN har foreslått til dels radikale og nytenkende anbefalinger som sikkert vil skape diskusjon. Det er med stor spenning arbeidsgruppen imøteser reaksjoner fra alle involverte parter. Spesielt viktig er det at elever, foreldre og lærere involverer seg i debatten som helt sikkert vil komme i kjølvannet av anbefalingene i idedokumentet. Men nå, vel tre måneder etter at innstillingen ble levert, ligger den fortsatt i en departemental skuff.

Ligger den der for å støve ned?