IKKE NYNORSK NOK: Thorbjørn Egner leverte ti sider for lite.   Foto: Ole C. H: Thomassen / Dagbladet.
IKKE NYNORSK NOK: Thorbjørn Egner leverte ti sider for lite. Foto: Ole C. H: Thomassen / Dagbladet.Vis mer

Egner var for lite nynorsk for språkrådet

Språkrådet har gått fra to nidkjære ansatte til 35. Og nå letes det etter en ny strategisk og resultatrettet direktør.

Meninger

Det høyst offisielle Språkrådet skal ifølge formålsparagrafen «styrke det norske språket og språkmangfoldet». Det vil i praksis si nynorsk.

En skare av  unge, språkpolitisk patente unge mennesker befolker sekretariatet, og der sysler de med litt av hvert, f.eks. med å påtale brudd på målloven.

Å bryte lov eller forskrifter om målbruk er en delikat affære. Da forgjengeren til Språkrådet ble etablert i 1952, var det to mann, lektor Einar Lundeby og lektor Ingvald Torvik, som alene skjøttet butikken. Under deres domene lå f.eks. den språklig kontroll av lære- og lesebøker. Blant annet talte de boksider: så mye bokmål, så mye nynorsk.

Da Thorbjørn Egner i 1960-årene sendte inn manus til et av bindene i leseverket sitt, fikk han det i retur. Lundeby og Torvik hadde nemlig talt sider: Det var 193,5 sider bokmål og 66,5 sider nynorsk, til sammen 260 sider. Men departementet hadde bestemt at det skulle være minst 1/3 nynorsk, og dermed skulle det hos Egner vært 86,5 nynorsksider! Altså måtte det skaffes ti nynorske sider.

Mellom Høn i Asker, der Lundeby bodde, og Ekely i Oslo, der Egner bodde, glødet telefonledningene. Egner var sant nok en mild og sjarmerende barnetimeonkel, men han var en hard negl i forhandlinger.

For øvrig var under slike omstendigheter heller ikke Lundeby borte. Siden Lundebys og Torviks  tid er den tidkrevende kontrollordningen for lærebøker helt og holdent opphevet. Til gjengjeld er det i dag ikke to, men trettifem ansatte i Språkrådets sekretariat. De er ikke uten sysselsetting. Det er alltid noe å henge fingrene i.

Fra tid til annen skifter rådet direktør (titlene er oppgradert, naturligvis), og nå er det på'n igjen. Store, fine annonser fra kulturdepartementet skal lokke liebhabere. Rekrutteringsselskapet Visindi, som har vært departementet behjelpelig med å finne de rette BI-glosene i utlysningsteksten, påpeker at «Vi søker en strategisk og resultatorientert leder som kan bidra til å videreutvikle Språkrådet og styrke virksomheten i sitt samfunnsoppdrag.»

Her var det mange smellfete fraser! Men enda mer pikant er at annonsen inneholder en grammatisk  lapsus. Det refleksive sitt er ment å referere til Språkrådet, som er objekt. Dermed burde «sitt» vært erstattet av «dets».   

Slik det står i annonsen, kan en vrangvillig leser med full kontroll på grammatikken anta at det er subjektet (=lederen, den resultatrettede) som skal styrke og videreutvikle samfunnsoppdraget. Men det blir tull. For øvrig ønsker jeg den nye strategiske og resultatrettede direktøren lykke til.