Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Nato-toppmøtet

Ego-trippenes toppmøte

Det gikk som det nesten måtte. Nato-toppmøtet avslørte en jubilant som slites av indre konflikter. Men hvor går veien videre for en 70-åring? Spør Morten Strand.

Illustrasjon: Finn Graff
Illustrasjon: Finn Graff Vis mer
Kommentar

De tre fremste profilene på Nato-toppmøtet i Storbritannia var USAs president Donald Trump, Frankrikes president Emmanuel Macron, og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Og det er årets understatement at de ikke akkurat opptrådte som de tre musketerer. Det var lite av de tre edsvorne menns forsikring om, «en for alle, alle for én» - en metafor som Storbritannias statsminister Boris Johnson for øvrig dristet seg til å bruke under åpningen av møtet onsdag.

TULLER: Det spekuleres nå i om det er Donald Trump de tre statslederne gjør narr av, under mingling i Buckingham Palace i går. Vis mer

Det ble mer som om aktørene spilte sine egne innøvde plater, uten å synkronisere lydbildet veldig. Toppmøtets fremste «triumf» ser ut til å være at den tyrkiske presidenten Erdogan ikke gjorde alvor av truslene om å blokkere støtte til de baltiske landene, som ved siden av Polen og Norge, er de eneste Nato-land som har direkte grense til Russland. «Triumfen» er likevel begrenset. En blokkering fra Erdogans side ville sendt alliansen ut i ei stor krise, og gjort Tyrkias posisjon i alliansen veldig vanskelig. Men det ble likevel de politiske ego-trippenes toppmøte.

TRUMP: Justin Trudeau måtte svare for baksnakkingen av Donald Trump. Video: AP. Reporter: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

Dette ligger i de rammene som vi har for internasjonal politikk i første halvdel av det 21. århundre. Som blir forsterket av personligheter som dyrker konflikt som politisk metode, slik både Trump, Erdogan, og også til en viss grad Macron, gjør. USA har sine fremste strategiske utfordringer i Asia, og ikke i Europa. Tyrkia har sine strategiske utfordringer sør for seg, i Syria og med kurderne, og ikke Sovjetunionen nord og øst for seg, slik det var for 70 år siden. Og Macron står fram som Europas nye leder, tenker stort, og mener at EU og Europa må stå på egne bein sikkerhetspolitisk, og på sikt jobbe for å få Russland over på sin side i forhold til et stadig mektigere og mer utfordrende Kina.

Ouvertyren til toppmøtet var et intervju som Macron ga til tidsskriftet The Economist for to uker siden der han sa at Nato er «hjernedødt». Det var Trumps beslutning i høst om å trekke USA ut av Nord-Syria, og hans godkjennelse av Erdogans okkupasjon av området som den kurdiske militsen YPG kontrollerte, uten av verken Trump eller Erdogan konfererte med sine europeiske allierte, han karakteriserte. Og det er fra et europeisk perspektiv utvilsomt «hjernedødt». Fordi det åpner for en styrking av terrororganisasjonen IS, som burde være et felles anliggende for Nato, men som viste seg å ikke være det, fordi Trump og Erdogan bestemte det. Erdogans trussel om å stanse Natos planer om styrkingen av forsvaret av de baltiske land hvis ikke alliansen anerkjenner at den kurdiske militsen i Syria, YPG, er terrorister, ble det ikke noe av. Særlig Macron mente at denne trusselen var uhørt fordi YPG var Natos allierte - og i realiteten alliansens bakkestyrker - i krigen mot IS.

Og så var det Trump. Først så kalte han de medlemsland som ennå ikke betaler to prosent av sin BNP til forsvaret - som inkluderer Norge - for «lovløse». Og, så - siden språk kan være både underholdende og avkledende - kommenterte han Macrons kommentar om hjernedød med disse ord: «Very, very nasty». Altså - veldig, veldig skittent. Nasty er et uttrykk som på engelsk ofte har eksplisitt utfordrende seksuelle konnotasjoner. Så man kan jo bare spekulere i hva slike ord egentlig betyr når de kommer fra munnen til en mann som blant annet har betalt en porno-skuespillerinne for å holde kjeft om et tidligere forhold. Beskjeden fra Trump var i hvert fall ikke godt ment. Men plutselig var Trump mannen som var blitt tildelt rollen som Natos forsvarer. Hvem skulle trodd?

Generalsekretær Jens Stoltenberg kan puste lettet ut. Trump lagde ingen store skandaler. Konfrontasjonen mellom Erdogan og Macron kom ikke ut av kontroll. Og Trump - som for øvrig avlyste sin avsluttende pressekonferanse - ser ut til å ha tatt det med fatning at Boris Johnson, Emanuell Macron og den canadiske statsministeren Justin Trudeau moret seg på hans bekostning under en mottakelse tirsdag kveld.

Men det åpne såret som Macron har laget med sin påpekning av at Nato framsto som «hjernedød» i Syria, og forøvrig mangler en visjon og retning for hva alliansen skal være framover, ble ikke leget i Storbritannia. Behovet fra å analysere europeisk sikkerhet, og så å handle, i en verden der USA - med eller uten Trump - har andre hovedprioriteringer enn Europa, er påtrengende. Under toppmøtet i London var det ikke behov for å sende 70-åringen til akutten. Men Donald Trump, Recep Tayyip Erdogan, og Europa, trekker alliansen i hver sin retning. Det handler om tunge nasjonale og regionale interesser i en verden i stor endring. Det er stress for en 70-åring.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media