Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Egoistisk velstand

Europas utvikling de siste tjue åra er tema for Christian Borchs bok «Salig velstand. Møter i vår tid». Og velstanden er relativ.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Salig velstand»... Boktittelen er god. Riktignok gir den i disse dager sterke assosiasjoner til Kjell Magne Bondevik, men NRK-journalist Christian Borch har en bredere horisont enn som så.

Egoistisk

Boka er å betrakte som en sosial tilstandsrapport om et europeisk samfunn der kapitalen rår og solidariteten er forvitret. Borch forteller om sine mange reportasjereiser, og bruker menneskelige møter i mange land for å formidle politiske og historiske poenger. Det hele starter med Margaret Thatcher i 1979, og ender drøyt tjue år seinere i et totalt forandret landskap: «I 1980-årene skjedde det en gradvis frigjøring av individets handlekraft i den vestlige verden. I 1990-årene ble denne tendensen forsterket gjennom Berlin-murens fall og kommunismens dramatiske sammenbrudd. Vi passerte et av historiens viktigste veiskiller. (...) Livsstiler endret seg, individualismen fikk et voldsomt fraspark, grenser ble flyttet og synet på fellesskapet forandret seg.» I forlengelsen av dette drøfter forfatteren hvilke normer og verdier som er forsvunnet, og hvilke som er kommet til. Satt på spissen er konklusjonen omtrent som så: Samfunnet er blitt kaldere og mer egoistisk orientert. Markedskreftene rår, og prangende milliardærer er blitt folkehelter. Politikken mister sin troverdighet og henfaller til billig publikumsfrieri. Reklamefolk og overbetalte medierådgivere setter rammene for dagens offentlighet, og mediene kaster seg på karusellen og dyrker kjendiseri og økonomisk suksess. I sannhet et begredelig bilde.

Varsku

Christian Borch har selvfølgelig helt rett. Enten poenget belyses ved hjelp av en åtti år gammel russisk kvinne, som uten offentlig pensjon og i ynkelig fattigdom prøver å selge noen tørre sigaretter på gata i Moskva, eller på motsatt vis ved portretteringen av en røverkapitalistisk skikkelse som Silvio Berlusconi, kan det neppe være tvil om at verdisyn og verdensbilde har endret seg drastisk de siste tiåra. Det er blitt «...en ære å være egoist og materialist, og de nyrike føler seg som helter. (...) Taperne faller mellom alle stoler, og ingen ser ut til å bry seg», som det heter i boka. Fullt så enkelt er det jo ikke, det medgir også Christian Borch. Men nyansering er ikke alltid på sin plass, i alle fall ikke når hensikten er å rope varsku.

Ærlig

Spissformulerte budskap som dette står og faller med forfatterens troverdighet. Christian Borch har ingen problemer i så måte. Han gir et klokt og sympatisk inntrykk, og våger til og med å være personlig når det trengs. Ikke minst når det gjelder det problematiske forholdet til partiet Høyre, som han en gang tilhørte. Det er dessuten befriende med samfunnskritikk fra et annet ståsted enn den tradisjonelle venstresidas. Vår salige velstand er en tverrpolitisk tilstand.

Hele Norges coronakart