Aksel Braanen Sterri: Helgekommentaren

Egoistiske toppledere

Høye topplederlønninger er verken verdiskapende eller rettferdig.

Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu Hartberg Vis mer
Publisert

Toppledere i de ti mest lønnsomme statseide selskapene tjener i snitt 4,6 millioner kroner, viser en oversikt i avisa Klassekampen. Er det rettferdig at toppledere tjener så mye?

Ett forsvar for høye lederlønninger er at toppledere har mye ansvar. Men hvis statsminister Erna Solberg «greier seg» med 1,7 millioner kroner i året, bør sjefen i Vy, med en brøkdel av ansvaret, greie seg med en brøkdel av lønna.

Uansett gir det lite mening å kompensere noen for å ha ansvar. Ansvar betyr makt og makt gir status og mulighet til å bestemme hvordan ting skal være. Hvorfor skal vi belønne et gode med ytterligere goder?

Kanskje er begrunnelsen at med ansvar følger slit og stress. Men hvis vi skal kompensere for slit og stress står toppledere sist i køen. Den kjente Whitehall-studien av 28 000 britiske embetsmenn viste at jo lavere du er på rangstigen, jo mer sliter du med stressrelaterte helseproblemer.

Et annet argument for høye lønninger er at toppledere besitter en unik kompetanse. For å tiltrekke oss de beste må vi betale dem godt. Siden godt styrte selskaper er bra for alle og toppleders lønn utgjør en liten andel av kostnadene, er de høye lønningene verdt det.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer