LEDER

Egypts farao vil sitte til 2034, og Vesten bifaller

Igjen ser vi vestlig dobbeltmoralistisk kynisme.

Presidenter: Donald Trump med Egypts President Abdel Fattah al-Sisi. Foto: AP Photo / Evan Vucci / NTB scanpix
Presidenter: Donald Trump med Egypts President Abdel Fattah al-Sisi. Foto: AP Photo / Evan Vucci / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Egypts enehersker Abdul Fattah al-Sisi har som andre autoritære statsledere et ønske om å sitte ved makta livet ut. I et land der nasjonalforsamlingen danser etter sjefens pipe, er ikke det noen umulighet.

Nå har faraoen i Kairo satt i gang med første etappe. 485 av 596 folkevalgte har gitt sitt bifall til at presidentperioden i landet skal utvides fra fire til seks år og at al-Sisi kan sitte i to slike seksårsperioder – etter at hans nåværende mandat utløper i 2022. Dette skjer til tross for at det i den nye grunnloven fra 2014 står at en president bare kan sitte to perioder. En folkeavstemning, der utfallet allerede er klart, skal sementere vedtaket.

Dermed vil al-Sisi kunne sitte til han er 79 år gammel i 2034. Å sikre seg flertall under et gjenvalg i 2028 blir neppe noe problem, ved valget i fjor sørget han for å arrestere, ekskludere eller skremme sine utfordrere.

Det er lenge til 2034 og mye kan skje. Men skulle al-Sisi ønske å fortsette sin presidentgjerning etter det, kan neppe noen hindre ham.

Dette er altså resultatet av den arabiske våren som nådde Egypt i 2011 og tente et håpets lys i et land som hadde befunnet seg i et demokratisk mørke helt siden det formelt ble uavhengig av Storbritannia i 1922. Det hjalp lite å kaste den daværende diktatoren og faraoen Hosni Mubarak for åtte år siden, etterfølgeren, general al-Sisi, er nemlig enda mer autoritær og undertrykkende. Tusenvis av opposisjonelle, både medlemmer av Det muslimske brorskap og sekulære demokratiforkjempere, er satt i fengsel. Mange mennesker har forsvunnet, folk flest tør ikke å si sin mening.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer