DIKTATOREN I KAIRO: President Abdel Fattah al-Sisi vil ikke ha motkandidater under presidentvalget i mars. Foto: AFP/NTB Scanpix
DIKTATOREN I KAIRO: President Abdel Fattah al-Sisi vil ikke ha motkandidater under presidentvalget i mars. Foto: AFP/NTB ScanpixVis mer

Egypts nye farao avholder presidentvalg uten motstandere

Kandidater som vil stille til valg mot Egypts president Abdel Fattah al-Sisi i mars blir enten tvunget til retrett eller satt i fengsel. Men det bryr Vesten seg lite om.

Kommentar

Forrige lørdag erklærte Sami Anan at han var kandidat til det kommende presidentvalget 26.-28. mars. Tre dager etter ble han arrestert.

Anan er ikke noen hvem som helst. Han var forsvarssjef i Egypt fra 2005 til 2012 og spilte en svært viktig rolle i egyptisk politikk det første året etter at Hosni Mubarak ble styrtet i 2011. Anklagene mot ham går blant annet ut på at han skal ha forfalsket dokumenter for å kunne stille til valg og at han har hisset opp stemningen mot de militære for å skape splittelse mellom dem og folket. Flere av hans medarbeidere er også arrestert.

Har vi hørt noen protester fra Vesten, inkludert Norge? Nei, da. Eneherskeren al-Sisi er «vår mann» i kampen mot internasjonal terrorisme.

Én etter én har håpefulle presidentkandidater blitt skviset av al-Sisi som tydeligvis ikke ønsker konkurranse i mars. Tidligere general og statsminister Ahmed Shafiq annonserte sitt kandidatur i De forente arabiske emirater i november, der han hadde levd i eksil siden han tapte presidentvalget mot Mohammed Morsi fra Det muslimske brorskap i 2012. Trolig etter ordre fra al-Sisi ble Shafiq satt i husarrest og seinere sendt tilbake til Egypt. 7. januar trakk han sitt kandidatur, og dermed slapp han trolig å havne i fengsel.

Ingen protester fra vestlige land.

Rett før jul ble oberst Ahmed Konsowa dømt til seks års fengsel etter at også han hadde erklært seg som presidentkandidat. Konsowas forbrytelse var at han hadde brutt loven ved ikke å innhente tillatelse fra de mektige generalene og for å ha «kommet med politiske uttalelser som var i strid med det militære regelverket».

Mohammed Anwar Sadat, nevøen til den egyptiske presidenten som ble skutt og drept i 1981, var også blant de håpefulle som ville stille til valg. Han trakk seg tidligere denne måneden etter at ingen hoteller ville slippe ham til for å lansere sitt kandidatur. Ved ett av dem fortalte ledelsen at den hadde handlet på ordre fra sikkerhetstjenesten. Sadat fikk heller ikke publisert sitt valgprogram fordi ingen ville trykke det.

Nok en gang tyst fra utenverdenen. At den kjente advokaten Ali Khalil trakk sitt presidentkandidatur dagen etter arrestasjonen av Sami Anan, ble også forbigått i stillhet, også blant de politiske lederne som var samlet under toppmøtet til Verdens økonomiske forum i Davos, inkludert statsminister Erna Solberg.

I dag gikk fristen ut for å stille til valg i mars. Helt på tampen meldte en politiker sitt kandidatur; Moussa Moustafa Moussa. Men han er ikke en konkurrent til al-Sisi, men en tilhenger av ham. Moussa leder Ghad-partiet som støtter al-Sisis kandidatur, og seinest i forrige uke organiserte han valgmøter for sin president.

Slik fungerer demokratiet i Egypt med landets nye farao som sjef. Forgjengeren Hosni Mubarak ble av kritikerne utstyrt med denne tittelen fra oldtida, Abdul Fattah al-Sisi gjør seg enda mer fortjent til den.

Egypt er blitt et skrekkens diktatur etter at feltmarskalk al-Sisi styrtet Mohammed Morsi i 2013. Et begynnende islamistisk styre ble erstattet av et sekulært militærregime som i begynnelsen var populært blant mange egyptere, men som seinere har falt i unåde hos svært mange, ikke minst fordi korrupsjonen fortsetter – samtidig som økonomien svekkes og inflasjonen øker.

Landet som ved siden av Tunis en stund ledet an i opprøret som ble kalt Den arabiske våren, er igjen havnet på de internasjonale menneskerettighetsorganisasjonenes verstingliste. Det å være opposisjonell er en livsfarlig risikosport, det har ikke minst advokater, journalister og menneskerettighetsforkjempere fått erfare. Tusenvis er satt i fengsel, flere hundre, mange av dem unge, har forsvunnet. Sikkerhetsstyrkene nøler ikke med å drepe når de finner det for godt, og i fengslene foregår det utstrakt tortur. De som blir stilt for militære eller sivile domstoler, får i de fleste tilfeller ingen rettferdig rettergang. Det skal ikke mye til for å bli stemplet som terrorist, med det som følger av fengselsceller og mishandling.

President al-Sisi har nesten nådd Syrias diktator Bashar al-Assads høyder når det gjelder brudd på menneskerettighetene. Men Vesten bryr seg ikke, det gjør dessverre heller ikke mange av de ledende internasjonale mediene.

Dagen etter at Human Rights Watch offentliggjorde en knusende rapport om tortur i egyptiske fengsler, ble organisasjonens nettside blokkert av egyptiske myndigheter. Hundrevis av andre nettsteder har lidd den samme skjebne.

Hører vi noen internasjonale protester?

I det nordlige Sinai har den såkalte islamske stat, IS, fått et fotfeste. IS-terrorister slår til med blodige aksjoner, mot kristne koptere, mot andre sivile og mot militære mål. Sjøl om egyptiske myndigheter setter inn store ressurser i kampen mot terrorgruppa, lar den seg foreløpig ikke knuse.

Men når det gjelder IS i Egypt, reagerer vestlige ledere med Donald Trump i spissen umiddelbart hver gang det skjer en terroraksjon. Statsminister Erna Solberg er ikke noe unntak. Det er bra, men hvorfor ikke si ifra når det gjelder menneskerettighetsbrudd begått av den egyptiske staten?

Dobbeltmoralen lenge leve!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook