TRUET MINORITET : Begravelse hos koptere etter et ekstremist-angrep. Totalt ble fem personer drept i det som føyer seg inn i en lang rekke av angrep mot Egypts kristne minoritet. Foto: AFP / NTB Scanpix
TRUET MINORITET : Begravelse hos koptere etter et ekstremist-angrep. Totalt ble fem personer drept i det som føyer seg inn i en lang rekke av angrep mot Egypts kristne minoritet. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Egypts svarte får

Når ekstremistene kjemper om makten er det de kristne som må betale prisen.

Kommentar

KAIRO (Dagbladet): De troende strømmer fremdeles til den lille kirken Virgin Mary Coptic Church i bydelen al-Warraq i Kairo. Utenfor står to bevæpnede politimenn og holder vakt. Det var her en bryllupsfest i midten av oktober ble forvandlet til en massakre, da bevæpnete motorsyklister plutselig åpnet ild mot bryllupsgjestene. Totalt ble fem personer drept i det som føyer seg inn i en lang rekke av angrep mot Egypts kristne minoritet. Tre av dem var barn.

«Det er veldig vanskelig å være kristen i Egypt,» forteller Fader Justus. Han har vært prest i den koptiske kirka i utkanten av Kairo i 12 år. «Det skytes mot kirkene. De angriper ikke bare kristne, de angriper over alt.»

I takt med at urolighetene i Kairo har økt, har minoritetene blitt mer utsatt. Totalt bor det rundt 6,5 millioner koptere i Egypt, en fjerdedel av dem i Kairo. De utgjør med det rundt ti prosent av befolkningen. I løpet av de snart 1500 åra under islamsk styre har kopterne ofte levd som annenrangs borgere. De har blitt frarøvet frihet og rettigheter, og blitt pålagt restriksjoner for å kunne leve i landet som kristne. Blant annet har det i flere tiår vært vanskelig å få tillatelse til å bygge nye kirker. Siden slutten av 1970-tallet har spenningene mellom kopterne og muslimene økt, spesielt etter at ekstreme islamister på 80- og 90-tallet gikk til flere angrep.

De som hadde håpet på en enklere tid etter den egyptiske revolusjonen har blitt skuffet. I tiden som er gått siden den startet i januar 2011 er over hundre koptere drept. Koptiske eiendommer er blitt rasert og kirker brent ned. Da Hosni Mubarak regjerte var kopterne i en mellomposisjon. De ble diskriminert, men fikk lov til å opprettholde en parallell samfunnsstruktur som kristne. Under Mohamed Morsis og Det muslimske brorskapets ledelse følte mange seg mer utsatt, og landets styre ble sett på som stadig mer islamistisk. Lederen for kopterne, Pave Tawadros II, ga offentlig sin fulle støtte til demonstrantene som krevde president Morsis avgang. Kopternes bifall til den omstridte avsettelsen har ført til at enkelte radikale muslimer ser dem som legitime mål. Ifølge The Egyptian Centre for Public Policy Studies var august den verste måneden hva gjelder sekterisk vold i Egypts moderne historie.

Nylig kom Amnesty med en rapport om de sekteriske angrepene som skjedde etter at Morsi-tilhengernes sit-ins ble oppløst med makt den 14. august. Den viser at sikkerhetsstyrkene gjentatte ganger ikke grep inn for å forhindre at kristne kirker, skoler og forsamlingshus ble angrepet, påtent og rasert. Undersøkelser etter angrepet i al-Warraq har avslørt at kirken hadde vært uten beskyttelse siden midten av august.
«Brorskapet liker oss ikke,» sier Fader Justus. Mange kristne er overbevist om at er Det muslimske brorskapet som står bak angrepene. Brorskapet har fordømt angrepet i al-Warraq. I en offisiell uttalelse heter det at de har «en fredelig islamsk tilnærming som tar avstand fra og kriminaliserer blodsutgytelse». Det er et stort problem at ingen straffeforfølges og domfelles for angrepene. Det fører naturlig nok til at kopternes tillit til landets myndigheter svekkes, og det danner et bilde av straffefrihet for ekstremistene. 

Fader Justus sier at han ikke hater de som skjøt. Neste gang han forretter, skal han snakke om kjærlighet. Han forteller at flere kommer til kirken nå enn før skyteepisoden. Det handler om å stå sammen og vise sin støtte i en vanskelig tid. Stemningen inne i kirka er lun og inkluderende. Fremdeles er presten optimistisk og klamrer seg til håpet om at tilstanden snart vil bedres. Innen to år, håper han, har den politiske uroen stabilisert seg og det er blitt lettere for landets kristne.

Etter først Mubaraks og deretter Morsis fall jobbes det nå med å reorganisere det egyptiske samfunnet. Blant annet skal en ny grunnlov utformes. Man håper den vil åpne for religionsfrihet og bidra til økt demokratisering. Mange frykter at radikale islamister vil overkjøre de mer liberale lederne i opprørsbevegelsene. Gjør de det, og tillater at landets minoriteter igjen blir ofre for ekstremisme med tilsynelatende rettslig immunitet, kaster de bort en gylden mulighet til å skape en inkluderende plattform. Denne plattformen er en forutsetning for å sikre stabilitet i Egypt framover.