Ei ærlig liste

De beste og verste norske bøker fra det 20. århundre? De verste har jeg ikke lest. Elendigheten ble klappet brutalt sammen før de ble en plage. Dette er ei ærlig liste fra en som er mer opptatt av amerikansk og svensk skjønnlitteratur enn norsk. Lista er uten koketteri og smykker som er hengt på for anledningen. Smak kan diskuteres, men ikke behag. Neppe ubehag, heller.

De beste:

1) Knut Hamsun: «Under Høststjærnen» (1906) Mesterens mest oversette og undervurderte verk om den type kjærlighet som vandrere møter, lever ut og reiser fra. Noen sier at Hamsun hadde en vanskelig følelsesmessig periode da han skrev denne. Og takk for det.

2) Jonny Halberg: «Trass» (1996) Norsk litteraturs råeste åpningskapittel. Denne sørstats-norske romanen føres i et troverdig språk og handler om det å ikke være hjemme andre steder enn der hjertet ditt til enhver tid er. Noen kaller det skitten realisme.

3) Kjell Askildsen: «Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten» (1983) Klokt, trist og sparsomt om en slik gammel mann du er redd for å bli. «Thomas F's ...» opptar store deler av boka, lite av din tid og mesteparten av ditt liv.

4) Tarjei Vesaas: «Fuglane» (1957) Vemodig om en outsider. Mattis' frykt for at en mann tar søsteren Hege fra ham, om sakte begåtte åretak fra en råtten båt og alt annet som er viktig for de underfundige. (Nynorsk, men ikke så «vanskelig» som tidlig Vesaas kunne være.)

5) Knut Eidem: «Rui-jentene som kom til kongen» (1974) Glimrende reportasjebok med en øm og respektfull tekst. Fotografier av Åsgeir Valldal. Boka er om to småvokste søstre og deres store reise. Det er langt fra Dalen i Telemark til Drammensveien 1.

6) Erlend Loe: «Tatt av kvinnen» (1993) Sterk romandebut om Mariannes inntreden i hovedpersonens liv. Vi kjenner alle en slik som Marianne. Flere bra bifigurer og Loe har tatt samboerskapet veldig på kornet. Klassisk linje: «Don't you ever førstemann me!»

7) Ola Bauer: «Svartefot» (1995) Midterste bok i en trilogi. Valgt foran «Magenta» fordi den har tidenes beste beskrivelse av en norsklærer. Bauer skriver som tidlig Rolling Stones sang, hovedpersonen Tommy lever som de gjorde. Minst.

8) Agnar Mykle: «Lasso rundt fru Luna» (1954) Mykle er så jevnt god at det er vanskelig å velge. Medrivende skildring av Ask Burles usikre steg inn i kjærlighetens skumle farvann, om damer du ikke får og dem du ikke vil ha.

9) Oddmund Hagen: «Utmark» (1996) Tomheten ved å komme tilbake til fødestedet, naboer og spritflasker som ser tomt mot deg. Ingen kan skildre nyansene i gråfargen som Vestlands-forfatterne. «Utmark» føres i et godt tilhogd språk som aldri er nær ved å bli klissete.

10) Gabriel Scott: «Kilden» (1918) Er fiskeren Markus inkarnasjonen av en nordmann? En nøysom, enfoldig kystboer med små materielle krav og store tanker samt et religiøst forhold til yrket sitt.

Folkelista:

Du kan bidra til å kåre århundrets litterære verk. Vi inviterer leserne til å stemme over beste norske bok og beste internasjonale bok.