Ei bok for alle

Ideen er like enkel og god. Dersom mange har lest ei interessant og meningsfylt bok, vil mange være interessert i og delta i samtaler og diskusjoner om denne boka. Kanskje vil det gi mersmak, slik at man får lyst til å lese flere bøker.

NEW YORK (Dagbladet): Dette er bakgrunnen for det amerikanske litteratur- og leseprosjektet «Ei bok» . Denne nasjonale kampanjen oppfordrer alle i en by eller en stat til å lese samme bok og delta i diskusjoner om den.

  • I California var det nesten opplagt at boka måtte bli John Steinbecks klassiker «Vredens druer» fra depresjonens USA.
Dette er den store romanen om familien Joads flukt fra støvstormene i Oklahoma til det forjettede land i California. Chicago valgte Harper Lees roman om rasisme: «Drep ikke en sangfugl» .

Sørstaten Virginia bestemte seg for «Sofies valg» av William Styron. Han er født i Virginia, men boka handler om livet til to skadeskutte konsentrasjonsleirfanger i Brooklyn etter krigen.

  • Til nå har 18 stater og en rekke storbyer valgt sin bok.
Det er ikke noen form for avstemning bak bokvalget. Det er de lokale kulturrådene som plukker ut ei betydningsfull bok på grunnlag av litterære og lokale hensyn. Dette har selvsagt ført til heftige debatter i avisspalter, talkshow og ring-inn-programmer.
  • Colorado valgte i denne uka, og det temmelig uventet. Valget her falt på Pete Hamills bok «Snow in August».
Dette er en roman fra Brooklyn på førtitallet hvor baseballaget The Brooklyn Dodgers spiller hovedrollen, men også en irsk altergutt og en rabbiner er sentrale i boka. Hvorfor skal så alle i Colorado lese akkurat denne romanen? Jo, ifølge avisa The Daily News er årsaken at Colorados guvernør Bill Owens er en stor baseballfan og en stor fan av Hamills bok.

- Den har viktig lærdom å gi oss alle, uttaler guvernøren.

  • I New York har byens kulturelle ledere ikke vært i stand til å samle seg om ei bok.
Mon tro om det samme ville skjedd her i landet, dersom vi fikk i oppgave å velge ei bok? Høyst sannsynlig. Tenk på alle de hensyn som ville bli framlagt: distrikt, kjønn, språk, etnisk tilhørighet og politisk korrekthet.

Knut Hamsun ville blitt problematisk. Jon Michelet enda verre. Kanskje Kjartan Fløgstad eller Sigrid Undset hadde vært mulig. Men hele folket i gang med tre bind «Kristin Lavransdatter» ville blitt krevende. Ei kort bok er bedre, den vil flere lese. Valget er egentlig helt opplagt: «Trist som faen» , skrevet av årets brudgom, Ari Behn.