Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ei ekstrem bok

Klargjørende om tankegods selv Hitler og Quisling fant for ekstremt.

BOK: Å ta avstand fra fascismen betyr at man må ta avstand fra de ideene som lå til grunn for den, mener Umberto Eco. Det er dette komplekse forholdet som blir utforsket i Terje Emberlands nærstudie av religion og raseideologi fra 1933 til 1945. De norske ideologene som leflet med nazismens tankegods, slik som religionshistoriker Kristian Schjelderup og komponist Geirr Tveit, brukte en retorikk som minner om datidas kulturradikalisme representert ved Sigurd Hoel og Arnulf Øverland. Det humanistiske utgangspunktet var det samme: en total avvisning av statskirkens autoritetsdyrking og et økt fokus på individets ansvar. Problemet var at noen forsøkte å vitenskapeliggjøre denne antiborgerlige kritikken: Schjelderup og Tveit forsvarte ideen om en hedensk ur-religion ved hjelp av naturvitenskapens moderne tro på ulike raser. Så forsøkte noen å lage politikk av denne framtidsutopien med ikkehedensk påvirkning. Her kommer Hitler inn i bildet.

Emberlands sentrale poeng er at dette subkulturelle tankegodset ikke er en anti-ideologi drevet fram av nihilistisk maktsyke, men logiske konsekvenser av datidas tenkning satt sammen til en helhetlig filosofi.

Til tross for det irrasjonelle og selvmotsigende underlagsmaterialet framstår «Religion og rase» som en nøktern, stringent og lettfattelig introduksjon til en rasereligiøs folkedyrking som var langt mer utbredt på 1930-tallet enn oppgjøret etter annen verdenskrig skulle tilsi. Arvtakerne finner vi i fundamentalisme, i naturvitenskapens tro på gener og i den etniske lengselen etter røtter og identitet. På godt og vondt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media