FRAM? ELLER TILBAKE? Syriske flyktninger på landeveien i Hellas. AP Photo/Petros Giannakouris/Scanpix
FRAM? ELLER TILBAKE? Syriske flyktninger på landeveien i Hellas. AP Photo/Petros Giannakouris/ScanpixVis mer

Ei framtid for Syria?

Etter fem år med krig, en halv million antatt døde, og mer enn halvparten av befolkningen på flukt, er en ting sikkert. Syria blir aldri det samme igjen.

Kommentar

USA OG RUSSLAND har omsider blitt enige om en våpenstillstand, og - undere over alle undere - den holdt over helga. Det taler også til fordel for den gode sak at Russlands president Vladimir Putin personlig har tatt på seg et slags ansvar for at våpenstillstanden skal holde. Det er skyting, og bomber faller, men for første gang på fem år har våpnene i hovedsak stilnet.

Vi vet ennå ikke om våpenstillstanden holder. Men hvis den skulle holde er veien fram til en politisk løsning for det skadeskutte landet uendelig lang. Etter en våpenstillatand, må vi få en våpenhvile med tilbaketrekking av tunge våpen, en avtale om amnesti for krigere på alle fronter, bortsett fra for krigerne til Den islamske staten (IS) og Nusra-fronten. Mot dem fortsetter uansett krigen. De skal knuses, det mener måde president og diktator Bashar al-Assad, Russland og USA.

RUSSLANDS engasjement i krigen fra septenber i fjor har «rystet» ting på plass. Assad er takket være Russland tilbake som en viktig maktfaktor, og man kan like det eller ikke, men det ser ut til at det virker stabiliserende. Sånn sett kan man si at Putin har bombet partene til forhandlingsbordet.

Men selv en vellykket våpenstillstand er bare en sped betgynnelse. Når FNs spesialutsending for Syria, Staffan de Mistura, etter planen starter fredssamtelene i Geneve igjen 7. mars vet han at partene hater, forakter og mistenker hverandres motiver like sterkt som da samtalene ble brutt før de hadde startet i begynnelsen av februar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

UANSETT ER partene uendelig langt fra hverandre. Assads erklærte mål er å gjenopprette kontroll over hele Syria. USAs og Assad-motstanderne i HCNs mål er å fjerne Assad. Den viktigste bevegeren i det diplomatiske spillet i Syria, Russland, vet selvsagt at verken Assad eller hans motstandere vil få det som de vil. Russland har hele tida siden de startet sitt krigsengasjement i september i fjor, hatt samtaler også med den syriske opposisjonen.

Med Russland som den sterkeste diplomatiske spiller i Syria, hva er deres mål? Russlands mål er å sikre en del av Syria som en sikker alliert eller klient. Det vil sikre landets strategiske interesser i Midtøsten og i Middelhavet. Dessuten vil også Russland knuse IS, som, hvis «kalifatet» får blomstre, vil bli en trussel for Putin selv i Russland.

DET BETYR at også Russland etter alt å dømme er innforstått med at både kurderne og majoritetsbefolkningen, de arabiske sunniene, må få politiske rettigheter som de ikke hadde før krigen brøt ut. Hvordan dette skal ordnes, i og rundt storbyer som Damaskus, Aleppo, Hama og Homs, der det også er store befolkningsgrupper av alawitter, Assad-klanens folk, vil bli den største nøtta i det som før eller siden vil bli en politisk løsning for Syria.

NABO-LANDENE kan gi en nøkkel til hva slags Syria som vil stige ut av krigens askeheug. I Irak er det også konflikten mellom sunniene og sjiaene som dominerer, og den er blitt forsterket etter at Saddam Hussein ble styrtet etter USAs invasjon i 2003. Kurderne har etablert seg som en stat i staten i sine områder i nord, og sunniene er fordrevet fra sine politiske posisjoner som de dominerte under Saddam. Dette har bidratt til framgangen til sunniene i IS. Et Kurdistan også i Syria er sannsynlig.

Hvis vi går til et annet naboland, Libanon, som er mye mindre enn Syria, men preget av den samme etniske og konfesjonelle kompleksitet, har de funnet en løsning med at statsministeren alltid er fra majoritetsbefolkningen sunni-muslimene, mens den mer seremonielle presidenten er kristen, og utenriksministeren sjia. Uten at heller ikke det er en oppskrift på stabilitet.

Men hva som til slutt blir Syrias framtid vet vi ennå lite om.

Ei framtid for Syria?