HØYERE OPPTAK, LAVERE STØTTE: Iselin Nybø, minister for forsknings- og høyere utdanning, kunne i forrige uke presentere et rekordhøyt opptak til høyere utdanning. Men studiestøtten sakker akterut. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
HØYERE OPPTAK, LAVERE STØTTE: Iselin Nybø, minister for forsknings- og høyere utdanning, kunne i forrige uke presentere et rekordhøyt opptak til høyere utdanning. Men studiestøtten sakker akterut. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpixVis mer

Studiestøtte:

Ei framtid med tom konto

Det koster mye å investere i utdanning, men vi har rett og slett ikke råd til å la være.

Meninger

Inntekt er av stor betydning for hvordan folk har det. Det påvirker våre egne levekår og er en forutsetning for uavhengighet og selvstendighet. Generasjonene før oss har jobbet seg opp, bygget landet og tatt vare på en velferdsstat som trygger nasjonens borgere. Med utgangspunkt i noen heldige geologiske forutsetninger har de også bygget opp et (olje)fond som skal sikre deler av denne velferden framover.

Men noe har endret seg. Der generasjonene før oss vant på boligmarkedet, arbeidsmarkedet, og lønnsutvikling, går det i motsatt retning for vår generasjon. Studiestøtten holder ikke tritt med prisvekst og boligmarkedets galopperende priser, og er derfor langt mindre enn hva våre foreldre fikk. Det er høyere arbeidsledighet blant unge, og boligmarkedet er endret totalt.

Samfunnet er ikke i kollaps, vi har det bra, men våre forutsetninger til å forme framtida vi ønsker oss er endret.

Det er helt nødvendig at politikerne nå løfter de unge i samfunnet. Det handler om vår alles felles framtid. Generasjonskontrakten går ut på at den arbeidsdyktige mellomgenerasjonen skal ta vare på unge og de eldre – slik de selv som barn ble tatt vare på av dem som er eldre i dag, og slik de selv som eldre kan forvente å bli tatt vare på av dagens unge. Utdanning er noe av det viktigste dagens unge trenger for å sikre våre forutsetninger til å ta vare på de eldre.

Da Erna Solberg holdt tale på NHOs årskonferanse for to år siden la hun vekt på realiseringen av kunnskapssamfunnet. Og at «studentene bør fortsatt bruke mer tid på studiene når de er studenter». Dette betyr ikke at alle skal ta lange utdanninger, ei heller at kunnskap bare er noe man henter fra høyere utdanningsinstitusjoner. For å øke kunnskapen og læringen for unge trenger vi gode forutsetninger for studenter, arbeidstakere og eldre.

Kunnskapssamfunnet er visjonen. Det skal øke produktiviteten, konkurransedyktigheten, og sikre videre vekst. Kunnskap blir viktigere for å få arbeid, samtidig som vi skal bli raskere ferdig med studier og prestere bedre. Hvis vi unge skal kunne levere på denne bestillingen trenger vi andre forutsetninger for å lykkes.

En viktig begynnelse ville vært å lytte til studentkravet og løfte dagens utdanningsstøtte fra 116.000 til 145.000 kr, og justere etter grunnbeløpet i folketrygden (1,5 G). Kjøpekraftsjustert vil dette løftet tilsvare at dagens studenter får det samme som våre foreldre fikk i utdanningsstøtte. Det vil gi unge i dag mulighet til å bruke mer tid på studier og mindre på en deltidsjobb. Det er en kritisk forskjell på hvorvidt deltidsjobben er nødvendig for å overleve eller som student, eller om den er supplement som kan spe litt på inntekten.

Dette er et viktig grep for å gi oss unge i dag muligheten til å være med og forme samfunnet rundt oss og vår egen framtid. Det koster mye å investere i utdanning, men vi har rett og slett ikke råd til å la være.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.