Debatt: 1. mai

Ei framtid uten fagforeninger

Det er mange grunner til at 1. mai fremdeles er en av årets viktigste dager.

MÅ FORNYE OSS: I Norge anerkjenner partene i arbeidslivet samarbeid som den beste løsningen, det senker som regel konfliktnivået.

Det er imidlertid flere ting som tyder på at dette kan rakne.

Vi i fagbevegelsen må ta dette på det største alvor. Vi må rett og slett skjerpe oss, og se mer framover enn bakover, skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix
MÅ FORNYE OSS: I Norge anerkjenner partene i arbeidslivet samarbeid som den beste løsningen, det senker som regel konfliktnivået. Det er imidlertid flere ting som tyder på at dette kan rakne. Vi i fagbevegelsen må ta dette på det største alvor. Vi må rett og slett skjerpe oss, og se mer framover enn bakover, skriver innsenderen. Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger

Tenk deg at du går på jobb 1. mai i 2045. Det er 100 år siden Norge ble frigjort og arbeiderbevegelsen sto i spissen for gjenoppbyggingen av et krigsherjet land. 1. mai 2045 er ikke lenger en fridag. LO er ikke lenger en sentral aktør i det norske samfunnet.

Mimmi Kvisvik.
Mimmi Kvisvik. Vis mer

På jobben treffer du kolleger som tjener mer enn deg, uten noen god grunn. Det er ikke lenger noen tillitsvalgte på arbeidsplassen. Du skal bare forholde deg til sjefen, og han tåler ikke trynet ditt. Han har truet deg med sparken flere ganger i det siste, selv om du jobber 11 timer om dagen. Det er bare én pause, og i kantina er det kameraer du vet sjefen følger med på. Ingen tør å si ifra – alle har midlertidige stillinger.

For fem år siden ble halvparten av de ansatte sagt opp. De fleste hadde vært litt syke de siste åra. Sjefen ville bare ha friske folk på jobb. Selv om legen mener du er for syk til å jobbe, presser du deg på jobb 1. mai. Sykelønnsordningen moren din har fortalt om, ble avskaffet i 2035. De fem ukene med ferie du husker faren din hadde da du var liten, forsvant samtidig. Nå er det opp til sjefen din. I fjor fikk du bare to uker lønnet fri på sommeren.

Slik kunne framtidas arbeidsliv sett ut. Selv om dette er et skrekkscenario, peker det på en utvikling vi må vokte oss mot. Det er stadig færre av oss som er medlem i en fagforening. Ifølge Tankesmien Agenda er nå under 50 prosent av norske arbeidstakere fagorganisert. Det er særlig LO og YS som taper andeler.

Tar vi kollektivt tilkjempede rettigheter for gitt? I et stadig mer individualisert samfunn er det vanskeligere å se hva de kollektive løsningene gir oss.

Det er en grunn til at Norge ofte kåres som et av verdens beste land å bo i. Sterke fagforeninger som representerer mange ansatte er fremdeles en maktfaktor i norsk politikk. Det gjør at både regjeringen og arbeidsgiverne er nødt til å lytte til oss. Dette medfører også at arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene samarbeider. Slik oppnår vi en demokratisk balanse i norsk arbeidsliv, en balanse mange land beundrer og misunner. Det er dette vi kaller trepartssamarbeid eller den norske modellen.

Dette foregår både i stort og smått. I stort gjennom for eksempel lønnsoppgjørene. I smått kan denne modellen inspirere til samarbeid mellom aktørene på arbeidsplassen, som arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud. Det er som regel en god oppskrift for et godt arbeidsmiljø, for å hindre sykdom og bortfall fra arbeidslivet. Det er best for alle at flest mulig har en jobb.

En av de viktigste suksesskriteriene i det norske samfunnet, er at alle partene anerkjenner samarbeid som den beste løsningen. Når alle parter ønsker seg en tillitsfull og god dialog, senker det som regel konfliktnivået.

Det er imidlertid flere ting som tyder på at dette kan rakne.

Vi i fagbevegelsen må ta dette på det største alvor. Vi må rett og slett skjerpe oss. Vi må se mer framover enn vi ser bakover. Vi må fornye og modernisere oss. Som forbundsleder for 29.000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere i Fellesorganisasjonen (FO), er jeg klar over det.

Vi skal ikke nødvendigvis erstatte korps med Kygo i 1. mai-paraden, men vi bør tørre å tenke tanken. En av fagforeningenes største fiende er tidsånden. Dersom tidsånden ikke ser poenget med fagforeninger, må vi tilpasse oss tidsånden. Vi må sørge for at samarbeid aldri går av moten i norsk arbeidsliv.

Men her kan ikke arbeiderbevegelsen ta alt ansvar. Godt samarbeid er ikke mulig uten at arbeidsgiverne slipper tillitsvalgte inn i varmen.

De bedriftene som får til et systematisk samarbeid i tråd med den norske modellen, har ofte lavere sykefravær, større arbeidsmotivasjon og dermed også bedre inntjening. Dette handler om tillit, autonomi og vilje til samarbeid og dialog. Det er et gjensidig ansvar og i vår felles interesse. Ansatte som er involverte og får påvirke arbeidsplassen sin, blir ofte innovative. Det er ingen motsetning mellom tariffavtaler og innovasjon. Snarere tvert imot.

Den norske, tillitsbaserte samarbeidsmodellen har alt som skal til for å lykkes i et moderne arbeidsliv.

1. mai er fremdeles viktig. Det er arbeiderbevegelsens bursdag. Denne dagen symboliserer at vi sammen – kollektivt – sto opp mot at både myndighetene og arbeidsgiverne kunne skalte og valte med oss som de ville. Dette må vi ikke glemme.

Det er en nær forbindelse mellom arbeiderbevegelsen og velferdsstaten. Som regel er det arbeiderne som trenger velferdsstaten mest, fordi lønn, sosial status og arbeidsbelastning henger sammen med helse. Hvis Stein Erik Hagen trenger helsehjelp kan han sette seg i privatflyet sitt og søke hjelp på en privat klinikk i USA. Hvis en miljøterapeut i en kommunal bolig på Kløfta trenger det samme, må hun gå til fastlegen eller legevakten.

Min drøm er å leve så lenge at jeg kan feire 87-årsdagen min i 2045 i visshet om at barna til niesene mine har de samme rettighetene i arbeidslivet som meg. Og lik lønn som sine mannlige kolleger.

1. mai er viktigere enn 1. mai. 1. mai symboliserer noe som er langt større. Det handler faktisk om hva slags samfunn vi ønsker oss.

La oss sammen kjempe for at 1. mai fremdeles er fridag i 2045. Den beste måten å gjøre det på, er å være medlem i en fagforening. Velkommen til oss og gratulerer med dagen!

PS: Veldig mange av våre medlemmer jobber i morgen. Sosialarbeidere i omsorgsyrkene har ikke fri på slike dager.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.