MASEKRÅKER: I dag skriver På Kornet om kråker, poesi og ei masekråke fra høyresiden. Bildet er tatt av en kjent kulturkriger. Foto: Privat.
MASEKRÅKER: I dag skriver På Kornet om kråker, poesi og ei masekråke fra høyresiden. Bildet er tatt av en kjent kulturkriger. Foto: Privat.Vis mer

Krra krra krra

Ei kråke av en kulturkriger trekker i den røde uniformen

Og vi anbefaler i dag KRÅKENES LAND

Meninger

Krra krra krra. Vi våger ikke å fortsette å være en forutsigbar kulturkriger for venstresiden. Vi har ei heller nerver sterke nok til å bli stemplet som umorsom og at vi skriver for vårt gamle ekkokammer.

I dag er vi derfor like rause som en middels brukbar historiker og tar for oss to nye bøker som kan være verdt å sjekke ut i bakrommene bak all støyen du ofte finner i en moderne bokhandel.

Den første utgivelsen er ved briten Mark Cocker som tidligere har åtte bøker på samvittigheten, han er i Oslo i disse dager, og foruten å være forfatter også er biolog. I hans nyeste utgivelse, «Kråkenes land», oversatt til norsk av Hege Mehren og da den utkom nominert til Samuel Johnsson-prisen for beste sakprosabok, tar Cocker oss med inn og lar oss bli med i en meditasjon over fugler, landskap og natur.

Det har seg slik at han tok med seg familien ut av byen og flyttet til skjønne Norfolk. Der ble han så fascinert av kråkenes liv at han måtte nedtegne en egen bok om disse underfundige fuglene.

De som er alteter og ifølge Store Norske spiser det den kommer over: insekter, muslinger, småfisk, frosk, smågnagere, fugler, åtsler, bær og korn. Cocker skriver lekende lett og med nysgjerrighet, substans og eleganse om luftens skyggefulle helter, kråkene.

De med eget ting og de som også finner en partner og forblir monogam vingelivet ut. Før vi tar fram den røde uniformen, og bli kulturkriger på deltid, et dikt hentet fra Sonja Nyegaards nye diktsamling, «Mørket er et mirakel»:

Fuglene veit

Men hva veit vi

om de små sjelene synger

for å holde ut i mørket


kanskje er det bare hunders vis

der vi stirrer ut i mørket

mens stjernene driver over himmelen

og ingen sang er til overs


stjernene tennes av at

hjertene banker

så høyt at lyden kan høres

på lang avstand