Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Ei realitetsorientering om pulevennlige feminister

Må vi virkelig ta dette ÉN GANG TIL? Nei, feminister er ikke mot sex.

 MANGE MENER MYE  om Karl Ove Knausgårds utsagn som åpenbart bygger opp under et snevert syn på seksualitet.
Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
MANGE MENER MYE om Karl Ove Knausgårds utsagn som åpenbart bygger opp under et snevert syn på seksualitet. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer
Meninger

For deg som ikke har fulgt høstens puledebatt, så har dette skjedd: Karl Ove Knausgård uttalte at alle menn tenker på hvordan det er å ligge med kvinner de møter. SVs pulepolitiske talskvinne Kirsti Bergstø ble sinna og tegna og forklarte litt til Knaus. Og da sprakk det for noen, det vil si Harald Eia og interiørarkitekt Ingebjørg Berg Holm, som gjorde sitt for å framstå som ekstra frislupne og fordomsfrie. I motsetning til alle feminister og sosialister, selvfølgelig, som de generaliserte vilt om i samme åndedrag.

La oss se bort fra det faktum at ingen lurer på hvordan det er å ligge med Knaus. Vi har jo liksom alle pensum i hans for tidlige sædavganger. Som sosialist og feminist, og ergo ei av de Knaus, Eia og Berg Holm liker å tro de veit alt om (i likhet med alle menn), vil jeg heller komme med ei lita realitetsorientering om meg.

For det første: Jeg innrømmer glatt at jeg også tenker på hvordan det ville vært å pule folk, ofte i mange av døgnets våkne og ikke fullt så våkne timer. Sikkert like ofte som Eia tenker på de ulike bestanddelene av underlivet sitt og interiørarkitekten tenker på å male en spennende fondvegg.

Jeg er ikke bare på en bar rett før stengetid og ser en digg mann jeg får lyst til å ta med meg hjem. Jeg er hos tannlegen med munnen full av vatt og er helt klar for at han legger seg over meg. Jeg er på en viktig konferanse, og lurer så hardt på hvordan jeg kan få med meg dendritkjipe og egentlig ikke veldig attraktive foredragsholderen inn på bakrommet at setet er lett fuktig når jeg reiser meg. Jeg ser ei dame med fine pupper og fantaserer om henne når jeg onanerer senere på kvelden. Jeg ser en tv-serie med en digg skuespiller på over 60, og tar han med meg til sengs sammen med en gjeng andre imaginære menn. Og de posisjonene vi alle sammen har der, skal jeg love deg er drøye.

Det å være feminist gjør meg ikke til en pietistisk grinebiter som straks framsier ti ave maria om jeg tenker skitne tanker om ekle menn. Feminismen hindrer meg slett ikke fra å fantasere om å ligge med autoritetspersoner, helsepersonell, bussjåfører, butikkekspeditører og personer av kjønn jeg vanligvis ikke ligger med i tide og utide. Det mi feministiske overbevisning derimot gjør, er å åpne opp for å vurdere flere muligheter. Ikke bare den tradisjonelle "mann møter kvinne og får henne til sengs", for eksempel, men kanskje den for noen mer utradisjonelle "kvinne ser mann og bestiger han umiddelbart" eller for ikke å snakke om "kvinne møter kvinne" eller "mann respekterer en kvinnes nei selv om de befinner seg i samme rom og han fantaserer om henne". Det er ikke så vanskelig, egentlig, jeg trodde de fleste var kommet hit nå. Dessuten: Én ting er å fantasere om tannlegen, en annen er å ta tak i tissen hans mens han prøver å gjøre jobben sin fordi jeg er kvinne og har drifter.

Det feminismen også gjør, er å gi meg en måte å tolke verden på. For eksempel å forteller den meg hva det egentlig er Knausgård sier når han forteller verden at alle menn tenker på å ligge med kvinner de møter og at det er vanskelig å snakke om. Han forkynner for eksempel heteronormative stereotypier, og med det gjør han det litt vanskeligere for de som har andre ting de tenner på eller som ikke har lyst til å ligge med alle kvinner. Og dessuten framholder han den seksuelle tiltrekningskraften som det viktigste ved kvinner, og det syns jeg er litt synd hvis han faktisk mener, uansett hvor seksuelt frustrert han er.

Å påpeke disse tingene, er ikke å si at menn ikke har lov til å tenke på sex. Det er bare å problematisere utsagn som åpenbart bygger opp under et snevert syn på nettopp seksualitet. Større handlingsrom gir som regel mer, ikke mindre lyst — til glede for alle. Vi får flere ting å fantasere om, vi ser flere måter å ha sex på og vi innser at ikke alle menn er like, men at det også fins noen vi kan tenne på. Det er ikke pietistisk å ønske seg det, det er vel heller det motsatte.

Å hevde at feminister er mot sex er en grov misforståelse, både historisk og ideologisk. Feminismen er ikke en måte å undertrykke begjær på, snarere tvert imot. Feminismen har alltid handlet om å fjerne unaturlige begrensninger samfunnet har skapt for bestemte kjønn og seksuelle preferanser, og det arbeidet har stort sett kommet seksuallivet til gode. En av grunnnene til at jeg har en realitivt fri seksualitet, er nettopp at jeg er feminist, og det tror jeg i det minst Knaus også kan være om han vil.

Det er ikke noe kult når folk generaliserer om deg, enten du pulingsvennlig feminist eller medlem av gruppen "alle menn" eller interiørarkitekt eller en forfatter alle tror de veit alt om. Jeg er glad for at en fiksjonsforfatter som Knaus fantaserer om folk han møter og tør å snakke om det (wow). Men hvis han mener alle tenker likt, og ikke ser variasjonene, da har han noe å lære av feminister som meg. Ellers sitter han bare igjen med klisjeene. En realitetsorientering om litteratur som bygger på dem, er som regel at den er dårlig.En realitetsorientering om feminister er at de stort sett er for sex.

Jeg oppfordrer herved Harald Eia og Ingebjørg Berg Holm til å pule en feminist i dag. Så kan vi snakkes etterpå om hvem som er pietistiske.

Saken er hentet fra Magnhilds Antiblogg