Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Pluss

Mer
Min side Logg ut
Du leser nå Dagbladet Pluss

Ei ripe i speilet

Er det nye One World Trade Center et utdatert byggverk, fundert på politisk opportunisme? Eller et visuelt drama som skaper orden i bybildet? Heldigvis strides de lærde.

VISUELT DRAMA: Et fyrtårn i «dialog» med sine omgivelser. Slik omtaler kritikeren Blair Kamin One World Trade Center, tidligere omtalt som Freedom Tower. Foto: REUTERS/Gary Hershorn
VISUELT DRAMA: Et fyrtårn i «dialog» med sine omgivelser. Slik omtaler kritikeren Blair Kamin One World Trade Center, tidligere omtalt som Freedom Tower. Foto: REUTERS/Gary Hershorn Vis mer
Meninger

ARKITEKTUR: Mange har hatt meninger om One World Trade Center. Vi har visst en stund hva sluttresultatet ville bli, både ut fra lekre tegninger og fordi det tar tid å lempe glass og betong 541 meter i høyden.

Den offisielle åpningen fant sted for en drøy måned siden, men det er gjerne slik med nye bygninger på Manhattan at de ikke er riktig ferdige før de er vurdert av arkitekturanmelderen i The New York Times. Slik var det i 20 år under legendariske Ada Louise Huxtable, avisas første arkitekturkritiker, som egenhendig gjorde arkitektur til en del av den offentlige samtalen. De siste tre åra har Michael Kimmelman innehatt den innflytelsesrike posisjonen, der hver velskrevne spalte er en selvskreven snakkis. [bilde= 1, right]

Jeg overdriver en smule, men den arkitekt eller eiendomsutvikler som utsettes for ublid behandling når «The Times» foretar den egentlige åpningen av deres ferdige bygg, risikerer å være ferdig i dobbelt forstand, noe som er tilfelle denne gang. Kimmelman har avsagt dom og alle de ansvarlige forflytter seg lydig mot den arkitektoniske skammekroken.

Nei, da. Det er lite trolig at arkitekt, utvikler og ansvarlige politikere forsvinner inn i dyp depresjon etter Kimmelmans harde ord. Det svir nok litt og de blir garantert baksnakket i selskapslivet, men estetiske og byplanmessige vurderinger betyr lite, så lenge leieprisene er høye og interessentene strømmer til.

Tom for ideer
Som arkitekturskribent velger jeg selvsagt strø salt i såret ved å viderebringe noen av Kimmelmans gullkorn. Han åpner med å si at bygningen sier mye om «politisk opportunisme, utdatert tenkning og urbane prioriteringer snudd på hodet. Det er sånn som skjer når en kommersiell utvikler får bortimot frie tøyler».

Det å erstatte tvillingtårnene med en annen gigantisk kontorbygning, fortsetter han, skulle vissnok vise New Yorks urokkelige sjel, men signaliserer i stedet en metropolis som er «tom for friske ideer», noe som ikke stemmer med virkeligheten. Det har gått tretten år siden terrorangrepet og prosjektet som skulle erstatte tårnene har vært gjennom flere faser. Man endte etter hvert opp med en plan som verken byr på kulturinstitusjoner, gateliv eller boliger, men som i stedet er blitt «something akin to an old-school office park, destined to die at night — the last thing a young generation of New Yorkers wanted».

One World Trade Center er like høy som tvillingtårnene (417 meter), men har en antenne som gjør bygningen til den vestlige halvkules høyeste (541 meter/1776 fot). Også denne høyden er symbolsk, siden USA erklærte sin uavhengighet i 1776.

Bygget har kostet astronomiske 28 milliarder kroner i dagens dollarverdi og er tegnet av SOM (Skidmore Owings & Merrill), et globalt orientert arkitektkontor som trives i høyden — de har blant annet Burj Khalifa, verdens høyeste bygning, på samvittigheten.

Etterlengte
Også Chicago Tribunes arkitekturkritiker, Blair Kamin, har flere kritiske merknader. Han tar opp spørsmålet om sikkerhet og mener bygningen isolerer seg fra omgivelsene — en festning som ikke blir en del byen.

Kamin er likevel blant de mer positive og kaller bygningen «a bold but flawed giant». Han mener tårnet gjenoppretter «a much-needed jolt of verticality to lower Manhattan» og er i «dialog», som arkitekter liker å si, med de omkringliggende høyhusene. Kamin trekker også fram den levende kontrasten mellom lys og mørke i fasadens avlange triangler. Et visuelt drama, kaller han det, spesielt sett fra havna. Et fyrtårn som gir «order and orientation to the vast urban array».

Og slik vil diskusjonen fortsette i tilvenningsperioden. Det vil ta noen år. Der den ene kritikeren ser et visuelt drama, ser den andre, i dette tilfelle Michael Kimmelman, «no mystery, no unraveling of light, no metamorphosis over time, nothing to hold your gaze». New York Times kritikeren mener at folket har ikke brukt sin makt etter terrorangrepet 11. september 2001 til å forme bygget, men avslutter likevel med et håp, når han skriver at «livet har en evne til å ta over selv de minst lovende stedene i New York»

NY OG UTDATERT?: One World Trade Center skulle visstnok vise New Yorks urokkelige sjel, men signaliserer i stedet en metropolis som er «tom for friske ideer», skrev The New York Times' toneangivende arkitekturkritiker Michael Kimmelman nylig. Foto: REUTERS/John Schults
NY OG UTDATERT?: One World Trade Center skulle visstnok vise New Yorks urokkelige sjel, men signaliserer i stedet en metropolis som er «tom for friske ideer», skrev The New York Times' toneangivende arkitekturkritiker Michael Kimmelman nylig. Foto: REUTERS/John Schults Vis mer