Ei ripe i speilet

Er det nye One World Trade Center et utdatert byggverk, fundert på politisk opportunisme? Eller et visuelt drama som skaper orden i bybildet? Heldigvis strides de lærde.

VISUELT DRAMA: Et fyrtårn i «dialog» med sine omgivelser. Slik omtaler kritikeren Blair Kamin One World Trade Center, tidligere omtalt som Freedom Tower. Foto: REUTERS/Gary Hershorn
VISUELT DRAMA: Et fyrtårn i «dialog» med sine omgivelser. Slik omtaler kritikeren Blair Kamin One World Trade Center, tidligere omtalt som Freedom Tower. Foto: REUTERS/Gary Hershorn Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ARKITEKTUR: Mange har hatt meninger om One World Trade Center. Vi har visst en stund hva sluttresultatet ville bli, både ut fra lekre tegninger og fordi det tar tid å lempe glass og betong 541 meter i høyden.

Den offisielle åpningen fant sted for en drøy måned siden, men det er gjerne slik med nye bygninger på Manhattan at de ikke er riktig ferdige før de er vurdert av arkitekturanmelderen i The New York Times. Slik var det i 20 år under legendariske Ada Louise Huxtable, avisas første arkitekturkritiker, som egenhendig gjorde arkitektur til en del av den offentlige samtalen. De siste tre åra har Michael Kimmelman innehatt den innflytelsesrike posisjonen, der hver velskrevne spalte er en selvskreven snakkis. [bilde= 1, right]

Jeg overdriver en smule, men den arkitekt eller eiendomsutvikler som utsettes for ublid behandling når «The Times» foretar den egentlige åpningen av deres ferdige bygg, risikerer å være ferdig i dobbelt forstand, noe som er tilfelle denne gang. Kimmelman har avsagt dom og alle de ansvarlige forflytter seg lydig mot den arkitektoniske skammekroken.

Nei, da. Det er lite trolig at arkitekt, utvikler og ansvarlige politikere forsvinner inn i dyp depresjon etter Kimmelmans harde ord. Det svir nok litt og de blir garantert baksnakket i selskapslivet, men estetiske og byplanmessige vurderinger betyr lite, så lenge leieprisene er høye og interessentene strømmer til.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer