Anmeldelse: Frøkedal & Familien - «Flora»

Ei sjelden plante

Anne Lise Frøkedal er ei ledestjerne innen norsk indiepop, her med bestenotering solo.

SJANGERMIKS: Anne Lise Frøkedal er er spennende og produktiv artist som gjerne blander sjangrer. Hennes tredje soloalbum, «Flora», lanseres i dag. Foto: Vidar Landa
SJANGERMIKS: Anne Lise Frøkedal er er spennende og produktiv artist som gjerne blander sjangrer. Hennes tredje soloalbum, «Flora», lanseres i dag. Foto: Vidar Landa Vis mer
Publisert

«Flora»

Frøkedal & Familien

Rock/pop/folk

Utgitt: 2021
Plateselskap: Fysisk Format

«Fin familie!»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Anne Lise Frøkedal har en imponererende - og produktiv - karriere som låtskriver, vokalist, gitarist og produsent, parallelt med bandene Harrys Gym, Dharma og kritikerbejublede I Was A King, som medlem i Lady Hardanger, som gjestemusiker og fra 2016 også som soloartist. Hun er ei sjelden plante i Norges musikalske flora som her, mer enn på de to første soloplatene, svinger seg mellom flere sjangrer. Derfor kunne ikke tittelen på det nye albumet vært mer riktig.

Sangbok

«Flora» er Frøkedals tredje soloalbum, men det første som Frøkedal & Familien. Bandet har vært med hele veien, Erlend Ringseth (tangenter) helt fra Harrys Gym, så det er et signal om at de nå framstår mer som et kollektiv - med støtte fra co-produsent, tekniker og mikser Bård Ingebrigtsen. Sangene er prøvd ut live og så spilt inn - også det live - i løpet av ti dager. Én låt per dag.

Denne gang gir hun også ut sangbok, med historier, tekster, noter - illustrert låt for låt av den britiske kultartisten Robyn Hitchcock (som hun tidligere også har samarbeidet med musikalsk). På toppen av dette er Frøkedal også aktuell som debutant i novellesamlinga «Og alle ting vert nye» i år.

Pop og folkrock

Som albumtittelen antyder er dette musikalske planter i flere farger, og de er friske. Det er fortsatt lavmælt, mens åpningen «SØN», fengende «Lonely Robot» og «Takedown» (med nydelig koring) kan kalles sommerlett pop med vestkystvibber. Få dem inn på spillelistene!

Men både disse og i større grad låter som «Shot-Put» og glimrende «Window» er mer eller mindre inspirert av britisk folkrock, der Frøkedal også henter fram sin innerste Sandy Denny eller Maddy Prior. På «Shot-Put» er også norsk tradisjonsmusikk inkorporert i form av fele/oktavfele. Sistnevnte er også trommeslagernes store lekegrind (både Olaf Olsen og Elisabeth Mørland Nesset er kreditert på trommer og perkusjon).

På dialekt

Den syrete hippiepop-øvelsen «Treasure» skiller seg ut og framstår litt på siden, men er desto mer velkommen. Gitarene snerrer litt mer her. Låten bidrar til å løfte denne til Frøkedals mest varierte og spennende utgivelse. Det gjør også tittellåten «Flora», som er et enda større høydepunkt: Lun pop med islett av americana som attpåtil er på etnedialekt. Det er som om vokalen får en større kraft på den måten. Og tekstmessig er det selvfølgelig lettere å få med seg klare meldinger som disse:
«Dei så skriker høgast får bestemma
andre dilte med
og eg ler høgt og skimrande
dei ha'kje peiling på livet her
så velkommen, best å ikkje spør
Om alt så går på skeivo gjekk på skinner før»

Hun er nok forberedt på at denne oppfordringen kunne komme nå: Dette må du gjøre mer, Frøkedal!

Laleh

Det er ikke noe nytt å blande engelsk og morsmålet, svenske Laleh har for eksempel lenge sunget både på svensk, engelsk og farsi (persisk). Kanskje kan det virke noe pussig å ha med (bare) én låt på norsk, men det står ikke skrevet noe sted at det ikke er lov å blande språk. I dette tilfellet er det interessant å bemerke at det også er albumets beste låt, sammen med «Window», «Lonely Robot» og «Takedown».

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer