USA har en historie som på mange punkter skiller seg fra den norske, med en grotesk slavetid som sto sentralt den gang landet ble bygd opp, og en påfølgende periode med rasistiske lover, en forhistorie som fortsatt herjer i landets kropp og sjel.

USA befinner seg nå i en krisesituasjon som er nært forbundet med at landet har valgt en president som har bidratt både til legitimering av rasistiske holdninger, og til undergraving av demokratiske verdier mer generelt.

Likevel er det slik at også det norske samfunnet sliter med stort sett alle de formene for rasisme og diskriminering som minoriteter kan oppleve i USA. Mens den norske majoriteten gjerne kan bruke lang tid på å diskutere om rasisme er et problem i Norge, lever minoritetene med de daglige konsekvensene.

Realiteten er at vi nå vet mye om omfanget av utfordringene i Norge. At Norge gjerne kommer positivt ut på komparative målinger av rasisme i ulike land, reduserer heller ikke de utfordringene vi fortsatt har her til lands.

Det er, og har i mange år, vært en stor belastning for mange ungdommer med minoritetsbakgrunn at de opplever at de stanses oftere av norsk politi enn de hvite majoritetsvennene deres.