DEBATT

Rasisme

Ei tid for å lære

Også i Norge trenger vi å behandle det brutale drapet på George Floyd som et «learning moment» – en anledning til å lære mer om rasisme, til å lytte til dem som utsettes for den, og til å styrke beredskapen mot den.

ET GRUNNLEGGENDE VALG: Det viktige er hvordan vi andre reagerer: At vi ikke står på sidelinja og ser på, uansett om rasismen finner sted i sosiale medier eller på gata, men griper inn, skriver kronikkforfatteren. Bilde fra demonstrasjonen fredag 5. juni i Oslo. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
ET GRUNNLEGGENDE VALG: Det viktige er hvordan vi andre reagerer: At vi ikke står på sidelinja og ser på, uansett om rasismen finner sted i sosiale medier eller på gata, men griper inn, skriver kronikkforfatteren. Bilde fra demonstrasjonen fredag 5. juni i Oslo. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

USA har en historie som på mange punkter skiller seg fra den norske, med en grotesk slavetid som sto sentralt den gang landet ble bygd opp, og en påfølgende periode med rasistiske lover, en forhistorie som fortsatt herjer i landets kropp og sjel.

USA befinner seg nå i en krisesituasjon som er nært forbundet med at landet har valgt en president som har bidratt både til legitimering av rasistiske holdninger, og til undergraving av demokratiske verdier mer generelt.

Likevel er det slik at også det norske samfunnet sliter med stort sett alle de formene for rasisme og diskriminering som minoriteter kan oppleve i USA. Mens den norske majoriteten gjerne kan bruke lang tid på å diskutere om rasisme er et problem i Norge, lever minoritetene med de daglige konsekvensene.

Realiteten er at vi nå vet mye om omfanget av utfordringene i Norge. At Norge gjerne kommer positivt ut på komparative målinger av rasisme i ulike land, reduserer heller ikke de utfordringene vi fortsatt har her til lands.

Det er, og har i mange år, vært en stor belastning for mange ungdommer med minoritetsbakgrunn at de opplever at de stanses oftere av norsk politi enn de hvite majoritetsvennene deres.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer