MANGE VIL SLITE:  «Nå kommer hverdagen, med mange berørte som vil slite både fysisk og psykisk i lang tid framover», skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra politiet saumfarte Utøya mandagen etter tragedien. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix
MANGE VIL SLITE: «Nå kommer hverdagen, med mange berørte som vil slite både fysisk og psykisk i lang tid framover», skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra politiet saumfarte Utøya mandagen etter tragedien. Foto: Terje Bendiksby/ScanpixVis mer

Ei tid for varsomhet

Vi må finne svar, men vi trenger ikke flere ofre.

En hel nasjon sørger etter at to grufulle og virkelighetsfjerne terroraksjoner rammet oss. Vi har stått samlet i sorgen og vært vitne til at trossamfunn, politikere og norske borgere har stått skulder ved skulder og fordømt disse handlingene. Vi ble rammet på en måte som ingen i sin villeste fantasi kunne ha forestilt seg før 22 Juli.

Ved alle tragiske hendelser kommer den fasen hvor man stiller spørsmål ved hva som kunne vært gjort annerledes? Hvis vi bare ikke hadde ... Hva hvis ..? Hvorfor gjorde ikke ..? Dette er en naturlig del av sorgprosessen. Men ved en katastrofe av et slikt omfang, som rammet så mange, må medier, advokater og andre være varsom, slik at det ikke framsettes en kollektivt kritikk på sviktende grunnlag, som eskalerer og får utilsiktede dimensjoner.

Politiet er de vi setter vår lit til når kriser rammer, det er trent til å takle situasjoner som er utenkelige for oss lekmenn. Men, politifolk er også redde for sine liv, de har også barn og en familie sittende hjemme slik som oss.

En slik uoversiktlig situasjon som man opplevde i Oslo og på Utøya, krever vurderinger og planlegging før en går til aksjon. Politiet skal ikke handle på impuls, vi forventer at politiets handlinger er veloverveide, hvor både risikoen for egen og andres sikkerhet er vurdert, samt mulighetene for en forverring av situasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da beredskapstroppen kom til Utøya hadde man ikke oversikt over situasjonen. Var det flere gjerningsmenn, hvor befant de seg, var det eksplosiver utplassert på øya?

Dette er forhold og vurderinger som politiet måtte ta hensyn til. Slike aksjoner involverer mange, og man er avhengig av vurderinger fra en rekke enkeltpersoner, og raske beslutninger. Disse beslutningene må tas på bakgrunn av den informasjonen som på det tidspunktet var tilgjengelig.

Det er få som har trening eller erfaring med slike katastrofer og derfor vil det alltid være beslutninger som i ettertid viser seg kanskje burde og kunne vært gjort annerledes. Vi må derfor få fram fakta, sammenstillet i en helhet som grundig belyser hendelsesforløpet, slik at man på en strukturert og objektiv måte kan gjennomgå alle lærepunkter og sikre at vi i framtida har en enda bedre beredskap.

Midt i all sorgen har vi vist omsorg for hverandre, hyllet og vært stolt av den innsatsen som ble gjort. Vi som nasjon har stått fram på en forbilledlig måte, kongefamilien, statsministeren, politikere, politiet, redningsmannskaper, helsepersonell og frivillige. Men nå kommer hverdagen, med mange berørte som vil slite både fysisk og psykisk i lang tid framover. Redselen, uvissheten, frykten for eget liv, synet av desperate, skadde og døde ungdommer og ikke minst bebreidelsen over hva som kunne vært gjort annerledes, vil prege mange av de involverte i lang tid framover.

La oss fortsatt vise omsorg, toleranse og ydmykhet ovenfor alle de som etter beste evne og skjønn bidro til en fantastisk kollektiv innsats. Nå må vi alle ta ansvar, være varsom og ikke starte en heksejakt som kan påføre enkelt mennesker en smerte og skyldfølelse som de kanskje ikke er i stand til å bære. Vi må finne svar på de fleste spørsmål, men vi trenger ikke flere ofre.