Debatt: Telia-reklamen

Ei usunn, hatsk suppe

Hat og intoleranse er ikke et godt utgangspunkt for det gode samfunn.

OMSTRIDT: Telia har fått kritikk, særlig fra liten gruppe gutter med muslimsk bakgrunn, for en reklamesnutt der en ung kvinne tar på seg og tester ut en hijab og en som tar av seg et sjal fra hodet. Foto fra Telia-reklamen
OMSTRIDT: Telia har fått kritikk, særlig fra liten gruppe gutter med muslimsk bakgrunn, for en reklamesnutt der en ung kvinne tar på seg og tester ut en hijab og en som tar av seg et sjal fra hodet. Foto fra Telia-reklamenVis mer
Meninger

Reaksjonene i etterkant av Telia-reklamen om friheten til å velge har endt opp i en hatsk suppe som er svært usunn for samfunnet.

La oss kjapt gå gjennom saken først. Telia har laget en reklame om friheten til å velge. De har tatt med en kort filmsnutt med en kvinne som tar på seg og tester ut en hijab, og en filmsnutt med en som tar av seg et sjal fra hodet. Det er nett-trolljeger Mia som nekter konformitet, river nisseluene av folk og avslører og eliminerer nettroll. Vi ser et homofilt par som gifter seg og deler det med sine foreldre via en videochat. Det er en liten snutt med barn som danser og «flosser», samt en som imiterer Elvis. Mye innhold på kort tid. Budskapets essens er frihet til selv å velge, og trygghet. Jeg bruker litt tid på å skrive dette fordi det faktisk henger litt sammen.

Mye fokus har kommet på reaksjonene på Facebook og Instagram på Telia sine sider hvor videoen har vært delt. Grov sjikane, trusler og en språklig kloakk har blitt tømt ut fra en liten gruppe gutter med muslimsk bakgrunn. Vi snakker om over tusen innlegg på Instagram og flere hundre på Facebook. Når man går gjennom disse trådene er det faktisk viktig å ta inn over seg at veldig mange av kommentarene er fra noen få personer/profiler. Det er ikke en «storm» av klager, det er heller ikke en «kontroversiell» video, som enkelte har påstått i nyhetene.

Det gjør ikke det kvalme, sjåvinistiske og rasistiske oppgulpet noe bedre, men det er faktisk viktig og nødvendig å vite at det ikke er mange som har et slikt syn. Det vi snakker om er et kvalmende og stygt språk generelt, angrep på hvite med hatefulle utfall, og til rene skjære trusler - ikke veldig ulikt det vi tidligere har sett i lukkede høyreekstreme grupper. Flere av disse er klart over streken for hva som er lovlig, og er rapportert inn til politiet.

En annen del av reaksjonen har vært på en av skuespillerne i filmen, Mia. Påstander om at hun er en rasist har blitt spredd. Disse påstandene kom da reaksjonen mot Telia kom fra muslimsk ungdom, men reaksjonen mot den unge kvinnen har en lengre forhistorie. Påstandene synes å være et forsøk på å angripe henne under dekke av bråket rundt Telia-reklamen.

Mia Landsem er nemlig ikke bare «nett-trolljeger» i videoen, hun er også «datadetektiv» i virkeligheten og jobber på nett for å avsløre mennesker bak såkalt hevnporno og ulovlig deling av nakenbilder. Landsem ble offentlig kjent for å ha avslørt identiteten til folk som deler nakenbilder på avveie, og arbeidet hennes ble blant annet dekket i NRK-programmet «Nakenbildejegeren». Det er grunn til å tro at angrepene mot henne skyldes dette. Disse startet noen dager før de muslimske guttene reagerte, men så har disse to tingene blitt blandet sammen. Like uakseptabelt, like forkastelig, men også like viktig å forstå.

Tilbake til Telia-reklamen. Endel muslimer har fordømt truslene, men mener likevel at Telia har gjort noe galt. Det er selvsagt en åpen mulighet for å tolke videoen slik de gjør, jeg tror bare de tar feil. Min utfordring til dem er egentlig å reflektere over at hvordan man tolker nettopp et valg. Man velger en negativ tolkning, så reagerer en på denne tolkningen. En erkjennelse av at det rent faktisk er en tolkning bør i neste omgang føre til at man tar inn over seg at man kan velge å tolke anderledes. Så er det også det at ytringsfriheten ville beskyttet et negativt budskap også, men her er det faktisk ikke det. Likevel, selv om jeg er uenig i en slik tolkning er det viktig å ikke sammenblande dette med de hatske utfallene. Det første er nemlig del av den samme ytringsfriheten, det siste er det ikke!

Diskusjonen kan til tider bli litt frustrerende. Det er utrolig hvordan vi kan sitte og diskutere ansiktsuttrykket til en skuespiller i en reklamefilm som man ser i noen knappe sekunder. Enkelte har klaget over at mens jenta som tar av seg på hodet smiler, så ser jenta som har på seg hijab alvorlig og sur ut. Det er det ingen grunn til å gå med på. Jeg tror ærbødighet og aktelse dekker ansiktsuttrykket bedre. Hadde hun smilt ville noen sikkert reagert på det også, og klaget på at hun ikke syntes å ta dette alvorlig nok.

Det er viktig for oss som har kjempet for kvinners rett til å velge om de vil bruke hodeplagg at man er tydelig på at denne retten er like tydelig til å ta av som til å ta på seg et hodeplagg. Er man ikke det, er påstandene om «frihet til å velge» hule og hyklerske. Da seiler en under falskt flagg!

Telia er en kommersiell aktør, og deres første prioritet er det å selge til flest mulig. Men - her slår de faktisk et slag for frihet i et større perspektiv, noe vi alle bør applaudere. Trygghet, den andre delen av dette, er også viktig. Med Mia, som tar ut nett-troll gjennom å la lyset, eller offentlighetens fokus, skinne på dem er teleselskapet også med på et budskap om trygghet på nettet. Det er noe vi alle, spesielt de av oss som har barn, bør være ekstra glade for. Applaus til henne for det arbeidet.

De som sprer hat mot muslimer gnir seg i hendene over hendelser som dette, for da får de generalisert holdninger fra disse misogyne mennene over på den brede muslimske befolkningen. Det er selvsagt feil, men det påvirker folk likevel. De fra minoritetsmiljøene som starter slike kampanjer er dessverre også med på å vanne ut rasisme/islamofobibegrepet, noe som gjør kampen mot disse tingene enda vanskeligere. De er også delvis ansvarlige for den hatske suppen dette ender opp med å bli, og må bli ansvarliggjort for dette.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.