Eichmann, Larsen og feminismen

Problemet til Mads Larsen er at han tror kritiske holdninger til sexkjøp bare handler om feminisme.

• Les også:
Mads Larsen: flytter fra norske feminister
Trude Ringheim-kommentar: Sex, løgn og rør
Larsen: Feministers horemyter

Liberalistenes store
inspirator, Ayn Rands objektivistiske etikk innebærer at hvert menneske bør handle i overensstemmelse med sin egeninteresse. Den samme Rand sier imidlertid at egeninteressen bare er rasjonell hvis den ikke krenker andres rettigheter. Hannah Arendts tese i boka Eichmann in Jerusalem: A report on the Banality of Evil, er at egeninteressen hos menn som Adolf Eichmann muliggjorde de grusomme hendelsene i Auschwitz. Arendt mente at skrivebordsbøddelen Eichmann ikke var overbevist antisemitt, men at personlige ambisjoner motiverte ham til å gjøre en god jobb. Arendts tolkning av Eichmanns motiver har i ettertid blitt kritisert, men det viktige spørsmålet er om egeninteresse som ideal undergraver evnen til etisk refleksjon? Er alle aktører som handler ut ifra egeninteresse rasjonelle nok til faktisk å bedømme når egen frihet går på bekostning av andres?

Formann i FpU, Ove Vanebo, skriver i artikkelen Hvorfor bør liberalister stemme Fremskrittspartiet (liberaleren.no) at for å kalle seg liberalist, må man kunne støtte opp om den enkeltes frihet til å gjøre hva man vil med eget legeme. Prostitusjon er ifølge Vanebo legitimt. Vanebo får støtte fra forfatter og journalist, Mads Larsen. I kronikken, Globalt sølibat (Aftenposten 28.11.08) forsvarer Larsen norske menns rett til sexkjøp. Både Vanebo og Larsen løper egeninteressens ærend, men er den rasjonell? Er det riktig at sexkjøp ikke krenker andres rettigheter?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Filosofer har hevdet at prinsippet om likeverd, å ta hensyn til interessene til alle, er et grunnleggende moralsk prinsipp. Det som er godt for én, er ikke viktigere enn det som er godt for en annen. Dersom et menneske lider, kan man ikke moralsk argumentere for at man ikke skal ta hensyn til denne lidelsen. En amerikansk studie fra 2008 som omfattet hjemløse kvinner med prostitusjonserfaring, viste at

90 prosent av kvinnene hadde alvorlige psykologiske diagnoser.

90 prosent av kvinnene hadde opplevd seksuelle overgrep før fylte 18 år.

90 prosent av kvinnene var avhengige av narkotiske stoffer.

Larsen hevder at de fleste prostituerte prostituerer seg frivillig og at det er den kvinnelige prostituerte som er maktpersonen i forholdet. Den nevnte studien forteller at gjennomsnittlig alder for å begynne i prostitusjon var 12-14 år.

Larsen mener at lovforbudet mot sexkjøp i utlandet er en kastrering av norske menns seksualitet. Han framhever Thailand som et land hvor norske menn fortsatt er etterspurt. Larsens problem synes å være at han ikke evner å se to sider av en sak og således ender opp med å hevde sin frihet på andres bekostning. I Thailand er vold mot kvinner et utbredt sosialt problem, men regnes fortsatt som en privatsak. I en undersøkelse oppga nær halvparten av thailandske kvinner at de var blitt utsatt for seksuell eller fysisk vold fra sin partner. Viktige årsaker til prostitusjon er kvinners svake sosiale og økonomiske status i regionen.

FORBUD: Både Fpus Ove Vanebo og Mads Larsen løper egeninteressens ærend, når de argumenterer mot forbudet mot sexkjøp. Men er de rasjonelle, spør artikkelforfatteren. Foto: Thomas Bjørnflaten/Scanpix
FORBUD: Både Fpus Ove Vanebo og Mads Larsen løper egeninteressens ærend, når de argumenterer mot forbudet mot sexkjøp. Men er de rasjonelle, spør artikkelforfatteren. Foto: Thomas Bjørnflaten/Scanpix Vis mer

Sørøst-Asia har den høyeste andel av menneskehandel i hele verden. Opp mot 30 millioner kvinner og barn er blitt solgt i løpet av siste 30 år. Hvert år transporteres opp til 300.000 jenter til Thailand. Mads Larsens innlegg i Aftenposten og Dagbladet er pathos krydret med udokumenterte påstander og lite gjennomtenkt føleri. Det er derfor overraskende at kommentator Kathrine Aspaas utnevner ham til ridder av modigste klasse (Aftenposten 05.12.08). Hun har ikke forstått at mot og mangel på dømmekraft er to svært ulike kvaliteter. Med kunnskapen om at 13 prosent av norske menn har kjøpt sex, spør Aspaas seg: Hvorfor tilbyr ikke norske kvinner nok sex til å dekke menns etterspørsel? Skyldes det skam, eller kvinners frykt for egen seksualitet? 7 av 10 thailandske menn har kjøpt sex. Vil Aspaas ut fra dette anta at thailandske kvinner er i tilsvarende grad skamfulle, pripne og frigide (det vil i så fall stride mot Larsens syn på thailandske kvinner som ivrige konsumenter av vestlige menns seksualitet), eller kan årsaksforholdet være et annet? Kan vi anta at tilgjengelighet, kultur og kvinners sosiale og økonomiske status spiller en rolle?

Det kan synes som om diskriminering på bakgrunn av kjønn er en allment godtatt form for diskriminering. Det er verdt å spørre seg om Larsens innlegg hadde kommet på trykk hvis han hadde omtalt andre grupper i samme ordelag. At mennesker skal behandles likeverdig, er ikke bare et feministisk prosjekt, men et uttrykk for at vi som medmennesker må ta hensyn til hverandre. Selv om liberalister vil hevde individets frihet til å gjøre hva han eller hun vil med eget legeme, trenger vi å tenke over konsekvensene av handlingene våre ut fra perspektivet til de som utsettes for våre handlinger. Å klage sin nød fordi det ikke lenger er lov å sparke mennesker slik som en skolegutt sparker steiner bortetter veien, er ikke modig. Det er å løsrive seg fra relasjonen til medmennesker. Det spørs om Larsens forhold til sexkjøp i utlandet vil komme Buenos Aires til gode.

Eichmann, Larsen og feminismen