Eidsvåg støtter Teigen

STAVANGER (Dagbladet): - Jeg har sjøl bedt en psykisk utviklingshemmet jente forlate Randaberg kirke. Hun gjentok alt jeg sa, og hun gjorde det så høyt at jeg hørte et konstant ekko. Jeg klarte ikke å fortsette, sier Bjørn Eidsvåg til Dagbladet.

Han forstår godt reaksjonen til Jahn Teigen og Anita Skorgan som ba en 41 år gammel psykisk utviklingshemmet kvinne gå fordi hun klappet og lo for mye under julekonserten i Notodden kirke onsdag kveld.

Eidsvåg fikk sjøl rapport om det som hadde skjedd fra sin faste lydmann og medarbeider som reiser sammen med Skorgan/Teigen for tida. Han snakket også med Jahn Teigen på telefon etter hendelsen:

Knust

- Han var helt knust. Dette med støy kan være et stort problem for oss artister. Klart det er hyggelig at psykisk utviklingshemmede også kommer på våre konserter. Det jeg er opptatt av er at ledsagerne er mer bevisste på hva de begir seg ut på, sier Eidsvåg.

Han mener ledsagerne til HVPU-klienter ofte opptrer uprofesjonelt:

- De vet det er noen klienter som det er en risk å ta ut. Likevel tøyer de strikken altfor langt. De skal gripe inn og gjøre noe, og de bør tenke gjennom på forhånd hva de begir seg ut på før de tar med seg alle på konsert, sier han.

- Hvis mange har lyst å gå, men ledsagerne er litt utrygge på hvordan enkelte vil oppføre seg, sier vi «Ring oss!». Så kommer vi og spiller bare der. Da kan folk holde på slik de vil, og da vet vi premissene.
Eidsvåg understreker at han er vant med å stå foran et sammensatt publikum, og viser til at han tross alt har jobbet som prest på psykiatrisk sjukehus. Han har en viss trening, men et sted går likevel grensa også for ham. Vet han at det kommer en gruppe psykisk utviklingshemmede til konserten, tar han ofte kontakt på forhånd.

Ingen utvei

Episoden i Randaberg kirke utenfor Stavanger skjedde for tre-fire år siden. Kvinnen gjentok konsekvent hvert ord som kom fra den populære musikerpresten:

- Først gjorde jeg publikum oppmerksom på at jeg hørte hva som foregikk. Det gjorde jeg med et glimt i øyet, og henstilte til kvinnens ledsager om å gjøre noe med problemet. Da ingenting skjedde, måtte jeg si fra at sjøl om det gjorde meg fryktelig vondt, måtte jeg be henne om å ta med seg jenta ut av kirka, forteller Eidsvåg.

- Jeg vet jeg gjorde det på en skånsom måte. Jeg visste godt hva jeg gjorde. Etterpå snakket jeg med publikum om det. Jeg fortalte hvor vanskelig det var å gå til et så alvorlig skritt, men at jeg ikke maktet å fullføre.

Han hørte ikke noe kritikk etter den hendelsen.