RETT PÅ NETT: Bjørn Eidsvåg holdt «pressekonferanse» på Twitter i formiddag. Pressen var ikke invitert, men kom likevel. Foto: Krister Sørbø / Dagbladet
RETT PÅ NETT: Bjørn Eidsvåg holdt «pressekonferanse» på Twitter i formiddag. Pressen var ikke invitert, men kom likevel. Foto: Krister Sørbø / DagbladetVis mer

Eidsvåg, usensurert

Er Twitterpressekonferansen begynnelsen på slutten for kulturjournalistikken?

||| Journalistikken slik vi kjenner den vil være irrelevant i løpet av tolv år, ertsattet av borgerjournalistikk produsert etter Wikipedia-modellen av et globalt nettverk av kompetente og skriveføre nettbrukere, mener den ikke spesielt velrennomerte australske «futuristen» Ross Dawson.

Men hele Norges Bjørn Eidsvåg gidder ikke vente i tolv år. Den folkekjære artisten, også kjent som @eidsvag blant hans mange tusen følgere på nettsamfunnet Twitter (Eidsvåg er Norges fjerde mest populære tvitrer, bak @jensstoltenberg, @jonasgahrstore og @Are_Kalvo), arrangerte i dag sin egen pressekonferanse på Twitter.

Å kalle det pressekonferanse er forøvrig en anelse misvisende. Her var ikke pressen invitert, men derimot alle som følger Eidsvåg på Twitter. Artisten selv hadde full kontroll på regien, bestemte selv hva han ønsket å svare på, og slapp å forholde seg direkte til en hærskare mer eller mindre plagsomme journalister og fotografer.

NOEN MEDIEBOIKOTT var det midlertid ikke snakk om. Jeg spurte Eidsvåg på Twitter om hensikten med stuntet, og fikk svar kort etter:

@janomdahl jeg hopper ikke over pressen, dette er ment som et tillegg til pressen, jeg skal la meg intervjue til jeg blir blå i trynet..

Ettersom Twitter bare tillater meldinger på 140 tegn, måtte Eidsvåg følge opp i en melding til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

@janomdahl dette er bare for å spille på at låten kom til via twitter, det er en liten jippo...

Her henviste Eidsvåg til hvordan Thomas Dybdahl ble produsent for den nye plata hans, etter at de to hadde utkjempet en slags jovial hanekamp på Twitter. Samarbeidet har foreløpig materialisert seg i singelen «Nede for telling», som ifølge Dagbladets anmelder @svenovebakke fortoner seg som en mer macho, men mindre kåt «Mysteriet deg».

Men Eidsvågs Twitterkonferanse og generelt høye profil på den sosiale nettjenesten er mer enn et jippo. Eidsvåg legger ikke skjul på at han trives svært godt med en situasjon der han kan kommunisere rett ut, uten pressefolk som mellomenn:

@janomdahl det er helt rett, her er det bare jeg som legger føringer, jeg liker det.

I en artikkel om Eidsvågs stunt trekker tidsskriftet Ballade tråder til Slate-journalist Jonah Weiners famøse portrettintervju med Kanye West, utelukkende basert på hva West har tvitret i det siste. Det er som kjent ikke lite, og Weiners journalistiske destillat av rapperens bevissthetsstrøm kan vise seg å bli skoledannende.

Tilfellene West og Eidsvåg viser også at høy kjendisstatus og medieprofil ikke svekker verken oppmerksomhetssug eller ytringsbehov - kanskje snarere tvert i mot. Men Eidsvågs tvitring er ikke bare taletrengt tidtrøyte. Eksemplene begynner å bli mange på at riktig bruk av sosiale medier kan være effektivt i merkevarebyggingsøyemed, og ringreven Eidsvåg vet utvilsomt hva han holder på med.

MENS WEST OG EIDSVÅG bedriver en form for sosial teppebombing, er forrige ukes feministisk-ironiske kommentar til Demi Moore og Marianne Aulies bikini-bilder fra NRKs Helle Vaagland i hennes foreløpig eneste Twitter-melding, et eksempel på hvordan kirurgisk presisjon i bruk av sosiale medier kan sette agenda for medier og samfunsdebatt.

Men gjør dette noe med journalistikken, utover å tilføre et metanivå og en ny gråsone mellom journalistikk, private ytringer og markedsføring? Bringer det oss nærmere Ross Dawsons avprofesjonaliserte journalistikk?

Ganske sikkert, men neppe så raskt som Dawson tror. Den fragmenterte Twitterdialogen i Eidsvågs egen regi har sin åpenbare egenverdi, men mangler samtidig en del av det den beste journalistikken kan tilføre - som for eksempel et minimum av kritisk distanse.

Følg meg på Twitter.com/janomdahl