Foto: Agnete Brun
Foto: Agnete BrunVis mer

Eidsvåg ville ha et «spark i balla»

Dro til Ane Bruns svenske produsent for å spille inn «Far faller».

ALBUM: Han er snart 60 og «Stadig på leit», Bjørn Eidsvåg. At han ikke har stagnert er et av hans store fortrinn. Også på dette området minner han stadig mer om en norsk variant av Johnny Cash.

Etter at Thomas Dybdahl tok utfordringen om å produsere «Rundt neste sving» (2010), har Eidsvåg reist til Gotland for å spikre «Far faller».

Tobias Fröberg er ingen Rick Rubin, men han har utfordret Eidsvåg - som en god produsent skal.

Ballespark «Jeg ville at Tobias skulle sparke oss i balla,» sier teologen Eidsvåg om samarbeidet med svensken.

Det var Fröbergs produksjon av Ane Bruns kritikerroste album «It All Starts With One» (2011) som fikk Eidsvåg til å ta samme veien som mange andre norske artister - altså til Sverige.

Gudstro Bjørn Eidsvåg har en så sikker og trygg - og forutsigbar god - penn at det forventes at han leverer.

Og selvfølgelig gjør han det denne gangen også, enten det handler om tap av idealer og gudstro, svik mot ens nærmeste, barns lojalitet til sine foreldre (eksemplifisert ved Chelsea Clinton) eller skuffelsen over Allah og Gud («Gud med liten g» er en hyllest til pakistanske Malala, som ble skutt av Taliban): «Din anseelse har droppa ganske dramatisk / det e tid for å stå fram langt mer sympatisk».

Døden Og det er visst noe som går, dette at man absolutt skal skrive om døden når man nærmer seg pensjonsalderen. Men Eidsvåg gjør det med humor i «Eg vil ikkje dø»: «For ein håplause idé / at me ein dag ska bli borte / her ska Gamle-Erik møta kraftig motstand».

Det virker ikke som det tynger ham, tvert imot nærmest dyrker han det melankolske i tanken på det uunngåelige.

Anonymt Eidsvågs 25. album er mindre umiddelbart enn hans siste plater. Det er også tyngre, et slags Eidsvåg møter svenske Kent - i Daniel Lanois' studio. Eidsvåg mener sjøl at plata kan oppfattes som «for rar».

Jeg veit ikke om det er rette ordet, men et lite knippe låter blir såpass anonyme at de trekker ned en ellers bunnsolid totalopplevelse.

Lykkepille Duetten med Kurt Nilsen var første smakebit fra albumet, en lett, trivelig og fengende lykkepille av en sang med en selvransakende tekst - men med glimt i øyet.

Andre låter som står fram på «Far faller» er «Stadig på leit» (med David Wallumrøds orgel som motor) og tunge, Kent-inspirerte «Et langt adjø», mens et potensielt høydepunkt, «Gud med liten g», med albumets beste og mest bitende tekst, mister noe troverdighet fordi det alvorlige temaet pakkes inn i et i overkant lystig arrangement.

Men bevares - om det er sånn at far faller, så faller han ikke dypt.