EIEPRESS: — Den norske mentaliteten om at å leie er annenrangs, skaper press blant unge og politikere, skriver innleggsforfatter.Foto: Thorfinn Bekkelund/Samfoto/NTB Scanpix
EIEPRESS: — Den norske mentaliteten om at å leie er annenrangs, skaper press blant unge og politikere, skriver innleggsforfatter.Foto: Thorfinn Bekkelund/Samfoto/NTB ScanpixVis mer

Eie eller leie — det nye klasseskillet

Siden 1992 har norske boligpriser økt med 600%. Inntekt fra bolig er i dag viktigere enn lønnsinntekter for de økonomiske mulighetene videre i livet.

Meninger

Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.

Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. Siden 1992 har norske boligpriser økt med 600%. Inntekt fra bolig er i dag viktigere enn lønnsinntekter for de økonomiske mulighetene videre i livet.

Den rådende boligpolitikken er ikke gammel, helt frem til 1980-tallet var boligmarkedet delvis prisregulert. Tanken om at alle skal eie egen bolig har derimot en noe eldre datostempling, og har blitt en sentral kjerneverdi i det norske samfunnet. Dette, og det faktum at 80 % av den norske velgermassen eier egen bolig, gjør det svært vanskelig å utfordre boligpolitikken.

Regjeringens forsøk på å bremse prisene i boligmarkedet har vært å styrke BSU-ordningen som sammen med skattefradrag på lånerenter og lav likningsverdi på bolig, utgjør en særnorsk boligpolitikk. Boligsparing for ungdom (BSU) er en spareordning hvor beløpene som settes inn gir skattefordeler og må brukes på bolig. Ved å innføre krav om 15 % egenkapital var håpet å dempe den høye gjelden i befolkningen. Siste rapporter om BSU-ordningen viser imidlertid at den virker mot sin hensikt, da de fleste som klarer å spare opp penger får hjelp hjemmefra og da attpåtil får skattefradrag for de oppsparte pengene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har blitt påpekt at lønnsomheten i å investere i bolig går på bekostning av investeringer i mange andre produktive næringer. Det er imidlertid svært vanskelig å innføre en politikk som regulerer og innskrenker boligmarkedet og dermed individets frihet (og kapital).

Det er ikke bare boligpolitikken som er særnorsk i denne sammenheng. Den norske mentaliteten om at å leie er annenrangs skaper også press blant unge og politikere, og er ikke sammenlignbar med andre land. Nordmenn tar opp rekordhøy gjeld for å kjøpe seg en liten hybelleilighet for nærmest å bo seg i hjel. Denne eie-mentaliteten har konsekvenser også utenfor boligmarkedet, i en verden preget av knapphet på ressurser og skjevfordeling.

Dagens unge er i større grad enn før avhengige av sine foreldre, i et samfunn som belønner flaks fremfor prestasjoner. Det har blitt hevdet at vår generasjon er den første som kan oppleve dårligere levestandard enn våre foreldre og et økt klasseskille utløst av skillet mellom å eie eller leie. Dagens boligpolitikk skaper sosial ulikhet og rammer de svakeste og de som av tilfeldighet ikke er barn av ressurssterke foreldre. Kanskje deler av løsningen ligger i en mentalitetsendring?

Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfund arrangerer 19. august debatten ”eie eller leie - det nye klasseskillet?” på Chateau Neuf kl. 18.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook