RADIKALE IDEER #1: Tenk om du kunne bestemme verdien på eiendelene dine? Og utifra det også bestemme hvor mye skatt du selv betaler? Det er utgangspunktet for den første ideen fra boka «Radical Markets», presentert av Aksel Braanen Sterri. Video: Marie RøsslandVis mer Vis mer... Vis mer

Radikale ideer:

Eiendomsretten står i veien for økonomisk vekst

Et nytt marked i eiendeler vil redusere ulikheten og skape mer vekst.

Meninger

Store ulikheter, svak økonomisk vekst, motstand mot både innvandring og frihandel og en ny datarevolusjon på trappene, skaper usikkerhet om framtiden. Dessverre leverer verken venstre- eller høyresiden troverdige løsninger på problemene.

Noen har foreslått at vi må se tilbake til Einar Gerhardsen for å finne inspirasjon til ny politikk, basert på mer statlig styring av økonomien. Sannheten er at vi må lenger tilbake. Dagens utfordringer likner ikke på etterkrigstidens, men 1800-tallets, med private monopolister, store ulikheter, og overgang til en ny industriell revolusjon. Som da trenger vi bedre, friere og flere markeder, ikke færre.

I boka «Radical Markets» presenterer Eric Posner og Glen Weyl løsninger i denne ånden. I sommer skal jeg presentere dere for bokas radikale ideer. Noen av ideene vil framstå fremmede og urealistiske, men det er akkurat slik nytenkning som trengs om vi skal evne å møte utfordringene. I dag tar vi for oss det private eierskapet, bærebjelken i det kapitalistiske systemet.

De fleste tar eiendomsretten for gitt. Den stimulerer til effektiv utnyttelse av godene og har en moralsk begrunnelse; den som skaper verdiene bør også beholde dem.

Men privat eiendom er også ekskluderende; den som eier kan utestenge alle andre. Den er også urettferdig; verdiene som skapes er gjerne et resultat av felles innsats, men tilflyter i for stor grad noen få.

Mer overraskende er privat eiendom også en brems på kapitalismens dynamikk; selv om du eier et stykke land eller en maskin, betyr det ikke at det er du som vil bruke den på best vis.

Økonomen Chad Syversen anslår at bare i USA står en lite effektiv fordeling av ressursene i veien for en 25 prosents økning i produksjonen.

RADIKALE IDEER: Aksel Braanen Sterri presenterer fem ideer fra boka «Radical Markets». Ideer om hvordan verden kan bli mer rettferdig, og samtidig hvordan vi kan sikre økonomisk vekst og utvikling. Video: Marie Røssland Vis mer Vis mer Vis mer

Vi trenger et kapitalistisk system som sikrer at ressursene flyter til de som kan gjøre mest ut av dem, og som sikrer hele folket eierskap til verdiene som skapes. Basert på 1800-talls-økonomen og aktivisten Henry Georges idé om en landskatt (se faktaboks), foreslår Posner og Weyl en kreativ innretning på formuesskatten.

De foreslår å innføre en formuesskatt på sju prosent på alle eiendeler av betydelig verdi (fratrukket gjeld), kombinert med en offentlig markedsplass à la Finn hvor alle eiendeler registreres. Det som gjør ideen radikal er for det første at du kan bestemme hvor mye du vil betale i skatt, siden skatten beregnes ut fra verdien du selv setter på dine eiendeler.

Du bør imidlertid ikke forsøke å minimere skatten ved å registrere en verdi på huset ditt langt under markedsverdi. For verdien du setter på eiendelen din, blir prisen andre kan kjøpe den for. Det kan de gjøre ved et tastetrykk, uten forhandling. I det kjøpet er gjort er eiendelen ikke lenger din.

Du kan selvfølgelig sette en høy pris på eiendelen for å forhindre at noen kjøper den. Men da må du betale mer i skatt for den sikkerheten.

Dette sikrer for det første fellesskapet et større eierskap i nasjonens økonomiske utvikling. Når skattene direkte avhenger av de private verdiene, vil alle glede seg når noen får mer, siden det betyr mer til fellesskapet i form av økte skatter.

Skatteinntektene kan brukes til å finansiere offentlige goder, eller muligens bedre, tilbakeføre inntektene i form av en kontantoverføring til alle innbyggere, en borgerlønnsordning á la barnetrygden.

Beregninger Posner og Weyl gjør, basert på amerikanske tall, viser at selv middel-familien blant de topp tjue prosent rikeste vil gå flere titusen kroner i pluss, om halvparten av inntektene fra skatten brukes på en slik kontantoverføring.

Siden kostnaden ved å eie går opp, vil verdien reduseres. Posner og Weyl anslår at verdiene vil reduseres med mellom én og to tredeler, noe som vil føre til en tilsvarende reduksjon i skatten, og lånebyrden vi er nødt til å ta opp for å skaffe oss en bolig. Dette vil gjøre at flere med lavere inntekter kan få tilgang på bolig, siden de ikke lenger trenger å ta opp like store lån.

Men skatten er ikke bare ment å bidra til omfordeling. Skatten skal gjøre det kostbart å sitte på fabrikker, eiendom og andre verdier som ikke tas i bruk på en mest mulig innbringende måte, og den offentlige markedsplassen skal gjøre det enkelt for andre med bedre ideer å kjøpe dem. Dette vil hjelpe kapitalismen i dens kreative destruksjon.

Et slikt system krever et mentalt skifte. Vi må knytte oss mindre til eiendelene våre, eller venne oss til å betale mer i skatt for sikkerheten i å beholde det vi eier. Et slikt system vil også gjøre deling av eiendeler mer attraktivt, og dermed gi en opptur for delingsøkonomien. Hvorfor betale i dyre dommer for en hytte og båt som står ubrukt store deler av året, når kostnaden og bruken kan deles på flere?

Det vil også gjøre det lettere for vennepar å gå sammen for å lage bokollektiver. I dag er dette vanskelig siden en må vente til mange boliger kommer ut på markedet. Med denne modellen vil alle eiendommer til enhver tid være på markedet. Vi vil derfor kunne se oppblomstringen av nye og forhåpentligvis bedre måter å leve livene våre på.

Vi vil også ha mindre å frykte av automatisering. Hvis robotene skulle ta over jobbene våre, vil borgerlønnens størrelse øke i takt med at kapital står for en større andel av verdiskapingen. Om robotene derimot skaper nye jobber, vil størrelsen på borgerlønnen bli mindre, og det vil gi insentiv til arbeid.

Alle store endringer bør testes ut i små skala. Et perfekt sted å starte er offentlige anbud og konsesjoner til ressurser som vann, fiske og landbruk. Symbolikken er ikke til å ta feil av; naturens ressurser bør tilfalle oss alle. I dag gis store verdier bort til private selskaper for lang tid framover, uten en forsikring om at de vil bruke disse på en best mulig måte.

Om den som vinner anbudet derimot må sette verdien og betale skatt deretter, vil andre, som tror de kan gjøre mer ut av konsesjonen, kunne kjøpe den. Det vil forhindre uønskede private monopolister, og fungere som modell for en fullskala implementering.

Det er alltid mest behagelig å forkaste radikale ideer. Men vi bør huske at eiendomsretten selv var en radikal idé en gang.