VALGKAMP: Finansminister og Frp-leder Siv Jensen har lovet at hun vil fjerne kommunenes mulighet til å skattlegge innbyggernes boliger.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
VALGKAMP: Finansminister og Frp-leder Siv Jensen har lovet at hun vil fjerne kommunenes mulighet til å skattlegge innbyggernes boliger. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Eiendomsskatten er upopulær, men Siv Jensen må se langt etter å fjerne den

Finansministeren bør fokusere på å gjøre eiendomsskatten bedre. Ikke fjerne den.

Meninger

Flere og flere blir negative til den kommunale eiendomsskatten, skal vi tror meningsmålingene. En undersøkelse gjort av Ipsos MMI viser at 59 prosent av befolkningen er mot eiendomsskatt, mens bare 26 prosent er for. Disse tallene står i stil med Huseiernes Landsforbunds tall, som har vist en klar økning i misnøyen med skatten siden 2015.

Ikke overraskende vokser misnøyen med skatten samtidig som inntektene fra eiendomsskatten i norske kommuner har vokst til rekordhøyder. I fjor hadde 271 kommuner innført eiendomsskatt på bolig, noe som til sammen ga dem inntekter på 6,3 milliarder.

Det er heller ikke overraskende at partiet for folk flest, Fremskrittspartiet, har bitt seg merke i den folkelige misnøyen med å måtte betale eiendomsskatt. I forbindelse med den ferske målingen kunne partileder og finansminister Siv Jensen igjen love at partiet vil jobbe for å forby kommunene å kreve inn eiendomsskatt på bolig i løpet av neste stortingsperiode.

Fremskrittspartiets valgløfte er både uinteressant og oppsiktsvekkende på samme tid. Uinteressant fordi lovnadene om å prioritere skattelette til folk flest framfor kutt i formuesskatten er et ekko av hva partiet lovet for fire år siden. Det har som kjent ikke hindret finansminister Jensen i å gi skattekutt som i uforholdsmessig stor grad har kommet dem med mest fra før til gode.

Oppsiktsvekkende fordi god eldreomsorg, en av partiets kjernesaker, også i framtida vil være et kommunalt ansvar. Jensen har tidligere avvist at de vil kompensere kommunene for frafallet av inntektene når skatten blir borte. På kort sikt vil det årlig bety 6,3 milliarder mindre til blant annet eldreomsorg.

Det er derfor også lite trolig at det vil bli noe flertall for å forby den kommunale eiendomsskatten med det første. Som det er skrevet på denne plass før, vil et slikt forbud også være alt annet enn en god idé.

Samtidig taler grelle eksempler på urimelige økninger i eiendomsskatten for enkelte i retning av at eiendomsskatten ikke er perfekt. Disse eksemplene løftes nå fram av Jensen som eksempler på hvorfor skatten må fjernes, men er like mye grunner til å se på hvilken frihet kommunene skal ha til å utforme eiendomsskatten.

Både takseringsmetodene kommunene kan bruke, og begrensninger på hvor mye likningsverdien kan øke når takseringer gjøres på nytt, er noe finansministeren bør kunne se nærmere på neste periode, skulle hun ikke klare å forby hele skatten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook