Eier rollen som «The Hurricane»

Denzel Washingtons innsats i «The Hurricane» er for lengst prisbelønt, og det er ingen grunn til knussel. Han eier rollen som bokseren Rubin Carter.

Washington alene er mer enn verdt billettpengene. I tillegg forteller Norman Jewison en gripende og vesentlig historie basert på virkeligheten, selv med et par svake punkter. Det er deilig med regissører med en vilje. Jewison vil sette søkelyset på rettssikkerhet og rasisme i en demokratisk stat. Ved siden av løper beretningen om et forbausende vennskap og resultatet av det.

Bob Dylans sang «The Hurricane» har vært mer kjent enn skjebnen til mannen med dette tilnavnet. Han var i verdensklasse i boksing da han sammen med en kamerat ble tatt og uskyldig dømt for tre drap i New Jersey. Fra cella skrev han sin biografi. Der valgte han å gå inn i seg selv for å holde ut, og slik satt han i årevis - inntil en unggutt i Toronto leste sin aller første bok og tok kontakt med mannen på cella. Lesra (Vicellous Reon Shannon) fikk med seg voksne for å føre Carters sak.

Om Lesras kumpaner, som han bor hos, er selvbestaltede velgjørere for den ubemidlede gutten, sosialarbeidere eller andre offentlig ansatte, er litt uklart i filmen. Også dens skurk, politimannen Della Pesca (Dan Hedaya), kunne vært bygd opp bedre for å motivere hans innbitte, rasistiske forfølgelse. Men det er småting i den store sammenhengen. «The Hurricane» sniker seg innpå oss - et tett, spennende, godt bygd opp drama.

Det er lett å se at Denzel Washington har trodd på den mannen han spiller. Han er ett med personen fra vi ser ham som bokser med mesterambisjoner til han hallusinerende befinner seg i isolat, fra eremittlivet i buret til det endelige oppgjøret. Carter har sine likhetstrekk med Malcolm X, en tidligere Washington-rolle. Malcolms bilde henger da også på cella.