VIKTIG MED SPREDNING: «Økt konsentrasjon og konsolidering i bransjen, framvekst av nye flaskehalser og nye måter å låse mediebrukerne eksempelvis til programvare, gjør at eierskap fortsatt har stor betydning,» skriver artikkelforfatteren. Rolv Erik Ryssdal er konsernsjef i Schibsted media group. Foto: Krister Sørbø / NTB Scanpix
VIKTIG MED SPREDNING: «Økt konsentrasjon og konsolidering i bransjen, framvekst av nye flaskehalser og nye måter å låse mediebrukerne eksempelvis til programvare, gjør at eierskap fortsatt har stor betydning,» skriver artikkelforfatteren. Rolv Erik Ryssdal er konsernsjef i Schibsted media group. Foto: Krister Sørbø / NTB ScanpixVis mer

Eiermakt i mediene

Er det likegyldig om Statoil, LO eller Silvio Berlusconi eier ei avis?

Vil innhold og profil i ei avis være lik uansett om det er LO, Livets Ord, Trygve Hegnar, Silvio Berlusconi, Axel Springer AG eller Statoil som eier avisa? Har det noen betydning for demokratiet om en av disse kontrollerer samtlige medier som dekker politikk og samfunnsutvikling i en region eller i hele Norge?

Denne høsten debatteres medieeierskapsloven fordi Kulturdepartementet har lagt fram forslag til endringer i nåværende lov. Medietilsynet mener at medieeierskapsloven spiller en sentral rolle i oppnåelsen av mediepolitiske målsettinger om mangfold, ytringsfrihet og demokrati.

Medieeierskapslovens formål er å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud. Formålet i medieeierskapsloven springer ut av sentrale nasjonale og internasjonale mediepolitiske målsettinger, og har forankring i Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Siste ledd i Grunnloven § 100 slår fast at staten aktivt skal medvirke til at individer og grupper har mulighet til å ytre seg. Videre forplikter EMK artikkel 10 myndighetene til å sikre meningsmangfold og pluralisme i mediene for å sikre ytringsfrihet og et fungerende demokrati. Land som Storbritannia, Tyskland, Frankrike og USA har også regelverk som skal hindre for stor eierkonsentrasjon i mediene.

Mangfold og pluralisme er begreper som gjerne brukes om hverandre. Tilsvarende uttrykk på engelsk er «diversity» og «pluralism». I akademia er det vanlig å snakke om «indre» og «ytre» pluralisme. Det første henspiller på mangfoldet som kan finnes innenfor én mediekanal eller ett selskap. Ytre pluralisme innebærer at det finnes et mangfold av separate og uavhengige mediekanaler. Reguleringen av medieeierskap bygger på forutsetningen om at det eksisterer en sammenheng mellom mangfold av eiere og mangfoldig medieinnhold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske og internasjonale forskere mener også å finne en slik sammenheng. De avgjørelsene som eierne har innflytelse over, påvirker innholdet i mediene. For eksempel er det eierne som ansetter ansvarlig redaktør, fastsetter økonomiske og ressursmessige rammevilkår og foretar en rekke strategiske valg for virksomheten. Påvirkning fra eierne, direkte eller indirekte, er imidlertid ikke enkelt å påvise. Hvordan kan man for eksempel avdekke om aviser unngår å skrive ufordelaktig om egne eiere?

Medieeierskapsloven bygger på en forutsetning om at eierkonsentrasjon i mediene kan medføre en innskrenkning av ytringsmulighetene. For at ytringer skal bli lest eller hørt, må det eksistere tilgjengelige kanaler hvor ytringene får slippe til.

Følg oss på Twitter

Med Internett har vi fått en situasjon preget av overflod på ytringsmuligheter og informasjon. At alle i prinsippet nå kan komme til orde, kan ses som en styrking av demokratiet. Samtidig er det ikke vilkårlig for gjennomslagskraften om et budskap fremmes på Twitter, på Dagsrevyen eller i lokalavisa som er alene i sitt område, eller om den som tvitrer heter Jens Stoltenberg eller Kari Hansen. Det er fortsatt stor og stabil oppslutning om tradisjonelle medier, og muligheten til å produsere innhold gir ikke automatisk innflytelse. Vi ser en hierarkisering der enkelte medier anses som viktigere enn andre. I de redigerte mediene er det ingen allmenn rett å få slippe til. Derfor er det her eierskapsreguleringen har størst betydning.

Forskningsarbeider i Norge og internasjonalt peker på at behovet for eierskapsregulering snarere øker enn minsker som følge av teknologisk utvikling. Økt konsentrasjon og konsolidering i bransjen, framvekst av nye flaskehalser og nye måter å låse mediebrukerne eksempelvis til programvare, gjør at eierskap fortsatt har stor betydning.

Et nylig eksempel i et av våre naboland illustrerer hva som kan skje når mektige personer får for stor kontroll i mediene. I fjor sommer avslørte den britiske avisa The Guardian at ansatte i konkurrenten News of the World, som er eid av Rupert Murdoch, i en årrekke har telefonavlyttet både offentlige og private personer. Kan man se for seg at forholdet ville blitt avdekket i ei avis med samme eier som News of the World?

Tom Thoresen, direktør i Medietilsynet.
Tom Thoresen, direktør i Medietilsynet. Vis mer

I kjølvannet av saken er det igangsatt flere tiltak i Storbritannia for å hindre at noe liknende skjer igjen. Blant annet granskes forholdet mellom Murdoch-familien og britiske politikere. Mye tyder på at gjensidige tette bånd har hatt konsekvenser både politisk og journalistisk sett. Etter en lengre periode preget av liberalisering av eierskapsreglene, ser det også ut til at denne trenden har snudd. I juni i år anbefalte det britiske medietilsynet Ofcom at det eksisterende regelverket for medieeierskap opprettholdes og utvides. Ifølge Ofcom oppnås mediemangfold blant annet ved å hindre at en medieeier får for stor påvirkning på opinionen og den politiske agenda.

Vi vet hvem som eier norske medier i dag, men vi kan ikke si noe om framtida. Endringer i eierskap skjer raskt og kan ha store konsekvenser. Medieeierskapsloven er tuftet på et føre var-prinsipp, som innebærer at loven skal forhindre at eierskap i mediene blir samlet på så få hender at ytrings- og informasjonsfriheten potensielt kan bli svekket. Eierkonsentrasjon kan vanskelig reverseres i ettertid dersom den viser seg å ha negative konsekvenser. Et argument som har vært fremmet mot loven, er at eierskapsgrensene medfører at utenlandske eiere favoriseres framfor norske. På den andre siden kan det være mer attraktivt for en stor utenlandsk eier å kjøpe en større gruppering av norske medier enn små medieselskap. Eierskapsgrensene i medieeierskapsloven er til hinder for at en utenlandsk eier som Murdoch får kjøpe en stor andel av norske medier.

Det finnes ingen fasit for hvordan loven best kan ivareta hensynet til ytringsfrihet, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud. Men ideen om at spredt eierskap i mediene er en forutsetning for disse målsettingene er godt forankret i norsk og internasjonal mediepolitikk, lovgivning og forskning.

Marita Bergtun, seniorrådgiver i Medietilsynet
Marita Bergtun, seniorrådgiver i Medietilsynet Vis mer