Eiernes kontante krav

En lang rekke norske aviser kutter nå årsverk. Inntektene er for små. Eierne krever økt lønnsomhet, større overskudd og mer i utbytte.

VED DETTE ÅRETS SLUTT kommer det til å jobbe færre mennesker i norske aviser enn det gjør i dag. Lista over aviser som skal og vil kutte årsverk er lang: Aftenposten er godt i gang med å redusere bemanningen med 135, Adresseavisen i Trondheim vil kutte 35 til 40 årsverk, i Fædrelandsvennen forsvant 7 årsverk i fjor, i år og neste år skal ytterligere 16 bort. Bergens Tidende vil redusere bemanningen med 30 til 40 årsverk, Stavanger Aftenblad kutter 44 stillinger ved hjelp av frivillige ordninger. Dagbladet vurderer å redusere bemanningen med 40- 60 årsverk. Lista kan gjøres lengre, men bare i disse seks avisene vil rundt 350 årsverk forsvinne.

I EN UNDERSØKELSE Norsk Redaktørforening nylig har gjort blant sine medlemmer, sier redaktørene at økte krav til økonomiske resultater er det som har påvirket utvikling og endring av redaktørrollen mest de siste tiåra. Hele 70 prosent av dem som svarte, mener at konflikten mellom børs og katedral er det som vil prege norsk presse de neste ti åra. Og redaktørene frykter hva de økte inntjeningskravene vil gjøre med den redaksjonelle uavhengigheten. Sju av ti redaktører mener konflikten mellom avisas ideelle, samfunnsmessige oppgaver og de økonomiske kravene vil bli en viktig faktor framover. Det er rimelig klare ord for - og om - pengene.

OG SLIK REDAKTØRENE merker styrenes krav på en annen måte enn før, vokter eierne på sine styrerepresentanter. De krever at avisene tjener penger. De forlanger utbytte, selv mens avisene kutter. I Dagbladet foreslår styret at åtti prosent av fjorårets overskudd betales ut i utbytte. Andre krever mer: I Adresseavisen vil styret betale ut to millioner mer i overskudd enn bedriften tjente i fjor. Pengene tar de fra egenkapitalen. I Stavanger Aftenblad skal eierne få enda mer: Der vil styret dele ut 27 millioner i utbytte selv om overskuddet bare var på 19,5 millioner. Eierne tømmer slik selskapet for 7,5 millioner i egenkapital.

EN SLIK POLITIKK er lite populær blant ansatte som må se kolleger slutte, og daglig merker effekten av nedskjæringene.

- Det er bare vi ansatte som tenker på leserne og annonsørene, og det er vi ansatte som betaler regningen for annonsesvikten, sa Håvard Svensvik, leder av Redaksjonsklubben i Aftenbladet da utbytteplanene ble offentlige. - Et veldig dårlig signal, som ikke akkurat bidrar til godt samarbeidsklima foran de omfattende nedskjæringene avisa står overfor. I en slik situasjon burde eierne heller stilt solidarisk opp sammen med sine ansatte, mente klubbleder Arne Sellæg om situasjonen i sin avis, Adresseavisen.

TRADISJONELT VAR avisaksjer ofte ikke noe man eide for primært å tjene penger. Aviser eide man for å støtte et politisk syn. Det gjorde at mange avisaksjer lenge lå lavt i kurs i forhold til de verdier avisene eide. På sytti- og åttitallet så noen at avisaksjer ga en anledning til å kjøpe en hundrelapp for en tier - fordi ingen da tenkte på slike aviser som forretning. Men med nye eiere steg ikke bare aksjekursen, kravene til resultat og utbytte steg også. Eierne blander seg ikke inn i den redaksjonelle linjen. De stiller sine krav til bunnlinjen.

NÅR AVISSTYRENE i nedgangstider henter penger fra bedriftens egenkapital for å betale utbytte, må det nesten skyldes at de er redd for å miste eierne sine. For profesjonelle eiere er lojale mot sine avkastningskrav. Tror de ikke at de vil tjene penger, selger de. Og noen må jo eie avisene.

Det er dagens virkelighet, den som får våre norske redaktører til å frykte hva inntjeningskravene vil gjøre med den redaksjonelle uavhengigheten. For de frie ord som vil overleve i et fritt marked, er visst de som kan levere åtte prosents driftsmargin.