Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Eighteen Visions

Trøstesløst forsøk på moderne stadionmetal.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Det er ikke stor musikk Eighteen Visions bedriver på oppfølgeren til den storselgende «Obsession». Med koringer som kunne fått Def Leppard til å vifte med sjekkheftet, åleglatt produksjon og en haglbyge av musikalske klisjeer, marsjerer Eighteen Visions seg taktfast gjennom en time med lyriske banaliteter om angst og ulykkelig kjærlighet i et dårlig forsøk på å lage moderne stadionmetal. Siden sist har Brian Schieppati valgt å fokusere på Bleeding Through og Keith Barney har gjort det samme med Throwdown, dermed er det meste av hardcorefundamentet til den en gang så hardtslående konstellasjonen borte. Eighteen Visions forsøker seg på mye av det samme kommersfrieriet som walisiske Lostprophets, men der waliserne klarer å diske opp med tidvis skamløst fengende materiale, blir Orange County-gjengen sitt forsøk bare plumpt og smakløst.