ETNISK SKILLE: Palestinske arbeidere stiger av en buss etter å ha krysset grensa inn i Israel ved Eyal, nær den palestinske byen Qalquilya på Vestbredden. Onsdag innførte Israel etnisk delte busser for bare jøder og bare palestinere. Statsministeren i Israel, Benyamin Netanyahu, måtte stanse dette tiltaket bare timer etter at det var innført fordi det utløste politisk storm. Foto: REUTERS / Scanpix / Baz Ratner
ETNISK SKILLE: Palestinske arbeidere stiger av en buss etter å ha krysset grensa inn i Israel ved Eyal, nær den palestinske byen Qalquilya på Vestbredden. Onsdag innførte Israel etnisk delte busser for bare jøder og bare palestinere. Statsministeren i Israel, Benyamin Netanyahu, måtte stanse dette tiltaket bare timer etter at det var innført fordi det utløste politisk storm. Foto: REUTERS / Scanpix / Baz RatnerVis mer

Eimen av apartheid henger over Israel

Statsministeren i Israel, Benyamin Netanyahu, trekker tilbake ei «prøveordning» med å nekte palestinere å ta samme busser som israelerne på den okkuperte Vestbredden.

Kommentar

Langtfra overraskende vakte dette forslaget fra forsvarsminister Moshe Yaalon anklager om «apartheid». Og blant de folkevalgte i Knesset uttrykte mange bekymring for Israels omdømme i verden. Dette skjer mens Israel stadig kommer mer og mer på kant med resten av verden når det gjelder fredsforhandlinger med palestinerne og de ulovlige bosettingene på Vestbredden og i Jerusalem.

Lenge har forslaget om adskilte busser for palestinere og jøder vært et krav fra jødiske kolonister på den okkuperte Vestbredden. Forsvarsminister Yaalon var den som vedtok å prøve det ut, ifølge israelsk radio.

I løpet av en prøveperiode på tre måneder, som skulle ha begynt i dag, onsdag 20. mai, skulle de palestinerne som bor på Vestbredden og arbeider i Israel krysse grensa gjennom samme overgang på vei inn som ut og uten å bruke de bussene som brukes av beboerne i Judea og Samaria, forklarte forsvarsdepartementet til nyhetsbyrået AFP.

«Judea og Samaria» er de gammeltestamentlige navnene som Israel ofte bruker på den okkuperte Vestbredden, fordi disse navnene gjør området «mer israelsk». Og med «beboerne» der mener forsvarsdepartementet tydeligvis bare de jødiske innbyggerne i de ulovlige bosettingene og ikke palestinerne som bor i området.

Forsvarsminister Yaalon ville trekke lærdommer av de erfaringene som man ville få etter tre måneder. Tiltakene skulle «bedre kontrollere de palestinerne som kommer inn og drar ut av Israel og minske farene knyttet til sikkerhet», mente ministeren ifølge israelsk radio. Drøyt 90 000 palestinere arbeider i Israel.

Men de ansvarlige militære lederne ønsket likevel ikke dette skillet, understreket den israelske hærens radio. Faren for væpnede angrep, mener offiserene, er små nettopp fordi de bussene som kan angripes har med seg så mange palestinere.

Statsminister Benyamin Netanyahu stanset prøveordninga før den kom i gang og gjorde for mye skade, etter fordømmelsene fra mange politiske hold, og varslet forsvarsministeren. Bildene av busser «bare for jøder» ville opplagt ha vært på avisenes forsider dagen etter og i fjernsynsnyhetene samme kveld over hele verden.

Opposisjonslederen Isaac Herzog fra Arbeiderpartiet skrev i sosiale medier: «Å skille israelerne og palestinerne i offentlig transport kaster mer ved på bålet til kritikerne av Israel i resten av verden.» «Det er et elendig tiltak som ikke har noe med Statens sikkerhet å gjøre», mener Herzog.

Øyeblikket var også skrekkelig dårlig valgt. Utenrikssjefen i EU, Federica Mogherini, kom samtidig på besøk til Israel. Forholdet mellom EU og Israel har aldri vært så anspent som nå. EU sysler med planer om å utestenge varer laget i de ulovlige bosettingene fra sitt store marked. EU-kommisjonen har også utredet hvilke straffetiltak som er mulig å gjennomføre mot Israel. Dette kom fram av en lekkasje i november i fjor.

I det ufrivillig tørrvittige språket i EU har dokumentet fått overskrifta «Ikke-papir bygd på MS-innspill om mulig oppfølging av Øst-Jerusalem». MS betyr medlemsstater.

Gjennom å stadig utvide jødiske bosettinger eller bygge nye på palestinsk område gjør Israel det mer og mer vanskelig å opprette en palestinsk stat. EU står samlet om å støtte to stater, en israelsk og en palestinsk, side om side. EU forbereder seg altså på å måtte straffe Israel dersom landets regjering ikke stanser bosettingspolitikken og går inn i fredsforhandlinger med palestinerne.

Utsiktene til framgang er imidlertid enda fjernere enn før med Netanyahus nye og ultra-konservative regjering. Den hviler på det tynnest mulige parlamentariske grunnlaget, 61 av 120 seter i Knesset, og statsministerener er følgelig svært sårbar for utpressing fra partiene ytterst til høyre som han er avhengig av.

I valgkampen kom Netanyahu også i åpen strid med president Barack Obama i USA, som er Israels sikreste støttespiller og beskytter i verdenspolitikken. Også i USA brer det seg sterkere og sterkere misnøye med Israels uvilje mot å godta en palestinsk stat. Men Netanyahu og mange andre ser ut til å sette sin lit til å få en neste president i USA som er mer medgjørlig og velger å stå imot inntil da.

En tidligere statsråd fra det konservative partiet Likud, som Netanyahu tilhører, advarer mot å fortsette som før. Dan Meridor, partiets ledende intellektuelle, sier Israel er på kollisjonskurs med resten av verden. Han advarer mot «uforsonlige motsetninger mellom hva verdenssamfunnet ønsker og hva flertallet av denne regjeringa tenker». Det kan komme til å koste landet dyrt å fortsette bosettingspolitikken, sier han til avisa Haaretz.

Naturligvis avviser politiske ledere på høyrefløyen alt snakk om «apartheid» i forhold til palestinerne. Det ville undergrave hele den fortellinga som Israel har gitt om sin historie, hvor det het om statens grunnleggelse: «Et folk uten land kom til et land uten folk.» All sammenlikning med raseskille-regimet i Sør-Afrika ødelegger bildet. Men Israel hadde faktisk et samarbeid med Sør-Afrika, mens landet ble mer og mer utestengt fra verden på grunn av apartheid.

Busser merket «bare for jøder» og «bare for palestinere» minner vitterlig om busser eller benker i parkene «bare for hvite» og «bare for svarte» i Sør-Afrika. Og når det bygges jødiske bosettinger på Vestbredden som stenger palestinerne der inne i enklaver er det vel ikke så rart om noen kommer på tanken om bantustans for svarte i Sør-Afrika?

Da er det heller ikke overraskende om folk med luktesansen i stand værer en eim av apartheid henge over Israel.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.