Einar Gelius forkludrer statskirkedebatten

STATSKIRKEN: Einar Gelius\' tilnærmet identiske søndagsinnlegg i Aftenposten og Dagbladet om statskirkeordningen forkludrer dessverre mer enn det avklarer de sentrale spørsmålene. Hans forsvar for dagens statskirkeordning svikter, beskrivelsen av hva som vil skje hvis statskirken forsvinner er uetterrettelig, og han fortegner argumentene til dem som ønsker et alternativ.Gelius anklager Gjønnesutvalget for et uklart folkekirkebegrep, så la oss ta utgangspunkt i hans egne uklarheter knyttet til hvem han mener er \'folket\', og hvem han mener er \'kirken\' - der han tar begge til inntekt for sitt eget syn. Begge uttrykk skjuler et større mangfold enn han tilkjennegir. Han overser at det er mange norske som ikke er del av denne kirken, men like fullt gode borgere; og han tildekker dyp uenighet blant statskirkens medlemmer og ledere om for dem sentrale verdispørsmål.

GELIUS MENER at \'det norske folk\' ikke ønsker endringer. Å belegge dette slik han gjør, med å henvise til den kirkelige grasrot, blir søkt dersom han oppriktig mener at ikkemedlemmer av statskirken like fullt er del av det norske folk. Mener han at de som er motstandere av dagens ordning - som han beskriver som noen konservative kristne, humanetikere og SV-medlemmer - er del av dette \'folket\' - eller ikke? Og hva med andre motstandere av dagens ordning, det være seg medlemmer av andre trossamfunn eller andre: er de del av \'folket\'? Noen av dem er nok erklærte ateister med lite forståelse og respekt for religiøse livsanskuelser; men andre mener simpelthen at statsmakt ikke må knyttes til ett livssyn til forkleinelse for andre moralsk aktverdige oppfatninger om meningen med livet. Da er en agnostisk stat klart å foretrekke, med litt mer avstand til flertallets religion. Tror Gelius at disse motstanderne mot dagens ordning vil oppleve seg inkludert i det \'vi\' han bastant tar til inntekt for sitt syn, at «Statskirken er en slik ordning som sikrer vår identitet og vårt fellesskap, vår historie og arv»? Eller er disse minoritetene ikke del av det \'vi\', det folk, Gelius skriver om og til?Gelius er også utidig uklar om hvem som er \'kirken\', og hvilket syn denne kirken har - enten det gjelder statskirkeordningen, kvinnelige biskoper eller homofiles plass - og hvorvidt menighetsrådene eller den rød-grønne regjeringen er de som best ivaretar statskirkemedlemmenes interesser. Han legger til grunn at dagens ordning gir større trygghet og stabilitet i en tid preget av ideologisk og verdimessig krise: Noe ligger fast. Men andre røster i statskirken vil vel også se seg som forvaltere av den felles identitet og arv - og havne på motsatt standpunkt av Gelius når det gjelder \'åpenhet\' på disse og andre punkter? Hvem taler så på vegne av kirken når det er uenighet, og med hvilket mandat? Mener Gelius oppriktig at et kirkelig statsråd har den størte moralske legitimiteten, når statsråder tidligere har blitt medlem av statskirken simpelthen for å få regjeringskabalen til å gå opp?

TIL SIST ER DET verd å kommentere Gelius\' ubegrunnede beskrivelse av hva som står på spill. Det er tross alt ikke snakk om å forby dåp, vigsel og begravelse i kirkens regi, eller å minske \'det religiøse rom\' i Norge. Han tar Erik Hillestad til inntekt for at en mer løsrevet kirke vil føre til økt hjemløshet, tomrom og kulturell og åndelig fattigdom - og at kirken dessverre blir til en forening. Gelius mener også at vår verdiforankring står på spill dersom statskirkeordningen endres. La oss høre belegg for Hillestads og Gelius\' fremtidspessimisme; er dette for eksempel situasjonen i andre land det er naturlig å sammenligne oss med? Har dagens statskirkeordning hindret slike konsekvenser i Norge, sammenlignet med andre land? Hvorfor er det grunn til å tro at statskirkemedlemmer vil få et \'trangere religiøst rom\', og at muslimer, katolikker eller pinsevenner vil få det verre om så skjer? Er statskirkens skjebne som \'forening\' ille? - og i så fall, hva synes Hillestad og Gelius om dagens ordning hvor alle andre religioner og livssyn altså eksisterer som \'foreninger\' i Norge? Gelius hevder også at statskirkeordningen er det som garanterer for religionsfrihet og ytringsfrihet, og at dette er grunnen til at mange muslimske menigheter ønsker dagens statskirkeordning. Dessverre rekker han ikke å forklare hvorfor dagens ordning er del av løsningen, heller enn del av problemet. Motivet bak deler av KRL-faget - å indoktrinere til kristen tro - taler mot at vi bør stole for mye på Gelius\' forsikringer om statskirken som religionsfrihetens beskytter. De viktige konsekvensene av et klarere skille mellom stat og kirke er kanskje for de borgere som ikke er medlem av dagens statskirke. Og det er viktig, ikke minst for de borgere - innenfor og utenfor statskirken - som mener at staten bør behandle alle borgere som likeverdige.

EINAR GELIUS ønsket å snakke på vegne av det norske folk og den norske kirke, til forsvar for dagens statskirkeordningen. Argumentene blir ikke bedre av at han denne søndagen fikk si det samme i flere kanaler.