Einar Gelius forkludrer statskirkedebatten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

STATSKIRKEN: Einar Gelius\' tilnærmet identiske søndagsinnlegg i Aftenposten og Dagbladet om statskirkeordningen forkludrer dessverre mer enn det avklarer de sentrale spørsmålene. Hans forsvar for dagens statskirkeordning svikter, beskrivelsen av hva som vil skje hvis statskirken forsvinner er uetterrettelig, og han fortegner argumentene til dem som ønsker et alternativ.Gelius anklager Gjønnesutvalget for et uklart folkekirkebegrep, så la oss ta utgangspunkt i hans egne uklarheter knyttet til hvem han mener er \'folket\', og hvem han mener er \'kirken\' - der han tar begge til inntekt for sitt eget syn. Begge uttrykk skjuler et større mangfold enn han tilkjennegir. Han overser at det er mange norske som ikke er del av denne kirken, men like fullt gode borgere; og han tildekker dyp uenighet blant statskirkens medlemmer og ledere om for dem sentrale verdispørsmål.

GELIUS MENER at \'det norske folk\' ikke ønsker endringer. Å belegge dette slik han gjør, med å henvise til den kirkelige grasrot, blir søkt dersom han oppriktig mener at ikkemedlemmer av statskirken like fullt er del av det norske folk. Mener han at de som er motstandere av dagens ordning - som han beskriver som noen konservative kristne, humanetikere og SV-medlemmer - er del av dette \'folket\' - eller ikke? Og hva med andre motstandere av dagens ordning, det være seg medlemmer av andre trossamfunn eller andre: er de del av \'folket\'? Noen av dem er nok erklærte ateister med lite forståelse og respekt for religiøse livsanskuelser; men andre mener simpelthen at statsmakt ikke må knyttes til ett livssyn til forkleinelse for andre moralsk aktverdige oppfatninger om meningen med livet. Da er en agnostisk stat klart å foretrekke, med litt mer avstand til flertallets religion. Tror Gelius at disse motstanderne mot dagens ordning vil oppleve seg inkludert i det \'vi\' han bastant tar til inntekt for sitt syn, at «Statskirken er en slik ordning som sikrer vår identitet og vårt fellesskap, vår historie og arv»? Eller er disse minoritetene ikke del av det \'vi\', det folk, Gelius skriver om og til?Gelius er også utidig uklar om hvem som er \'kirken\', og hvilket syn denne kirken har - enten det gjelder statskirkeordningen, kvinnelige biskoper eller homofiles plass - og hvorvidt menighetsrådene eller den rød-grønne regjeringen er de som best ivaretar statskirkemedlemmenes interesser. Han legger til grunn at dagens ordning gir større trygghet og stabilitet i en tid preget av ideologisk og verdimessig krise: Noe ligger fast. Men andre røster i statskirken vil vel også se seg som forvaltere av den felles identitet og arv - og havne på motsatt standpunkt av Gelius når det gjelder \'åpenhet\' på disse og andre punkter? Hvem taler så på vegne av kirken når det er uenighet, og med hvilket mandat? Mener Gelius oppriktig at et kirkelig statsråd har den størte moralske legitimiteten, når statsråder tidligere har blitt medlem av statskirken simpelthen for å få regjeringskabalen til å gå opp?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer