LIBERALISME: I Dagbladet 25/10 og 6/11 assosierer Lars Fr.H. Svendsen, filosof og prosjektleiar i den høgreliberale tankesmia Civita, liberalisme med mest mogleg fridom. I forlenginga vert økonomisk fridom like viktig som politisk fridom, meiner han. Men i dei viktige delane av den liberale idétradisjonen er ikkje alle typar fridomar like viktige. Fridomen til å køyre bil på raudt lys, slå nokon i hovudet med ein sko eller kle seg naken i kyrkja er døme på lite viktige fridomar samanlikna med ytringsfridom og fridom frå sosial naud. Liberalisme er ikkje ein teori som føreskriv mest mogleg fridom. Liberalismen er teoriar om kva for fridomar som er viktige. Her går det eit skilje mellom høgreliberale og venstreliberale retningar. Men Svendsen er berre oppteken av den høgreliberale tradisjonen. Spørsmåla melder seg: Kvifor nemner Svendsen aldri nyare, sentrale liberale filosofar som Ronald Dworkin, John Rawls eller Jürgen Habermas? Kan det vere fordi dei venstreliberale tenkjarane ikkje passar inn i det biletet av liberalismen som den høgreliberale tankesmia Civita vil han skal presentere?
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
