GENI: Mannen bak relativitetsteorien, Albert Einstein, besøkte Norge én gang, for 90 år siden. Toneangivende norske forskere foreslo å tilby ham et professorat i Norge, Einstein var ikke uvillig til å tenke tanken, men til slutt viste det seg ikke å være penger i statskassa til en slik ekstrabevilgning. Arkivfoto: AP
GENI: Mannen bak relativitetsteorien, Albert Einstein, besøkte Norge én gang, for 90 år siden. Toneangivende norske forskere foreslo å tilby ham et professorat i Norge, Einstein var ikke uvillig til å tenke tanken, men til slutt viste det seg ikke å være penger i statskassa til en slik ekstrabevilgning. Arkivfoto: APVis mer

Einstein i Norge

For 90 år siden hadde Universitetet i Oslo sjansen til å få Albert Einstein som professor.

I dag er det 90 år siden Albert Einstein forlot Norge etter et tidagers opphold i Kristiania. Han hadde holdt tre foredrag om sine relativitetsteorier. Universitetets nybygde Aula hadde vært full av et entusiastisk publikum. Avisene hadde prøvd å gjøre tankene hans begripelig for enda flere. Oppholdet hadde i det hele tatt vært en suksess, både for Einstein, for arrangørene i Det Norske Studentersamfund og for universitetet.

Besøket var det eneste Einstein gjennomførte i Norge. Men det kunne ha blitt noe langt mer. For i løpet av oppholdet fødtes en storslått tanke blant toneangivende norske forskere: Enn om vi tilbød Einstein et professorat ved vårt eneste universitet?

Ideen var ikke helt på jordet. Og Einstein var ikke uvillig til å tenke tanken. Like etter første verdenskrig var tyske vitenskapsmenn boikottet i det internasjonale samkvem mellom forskere. Men enda viktigere: I Tyskland hadde nederlaget skapt grobunn for antisemittiske holdninger. Det rammet også Einstein, som ble utsatt for sterke angrep både på vitenskapelig og politisk grunnlag.

Et tilleggsmoment for Einstein var at inflasjonen reduserte verdien av hans inntekter, slik at han fikk problemer med å oppfylle forpliktelsene overfor sin fraskilte kone og deres to barn i Sveits. Når det i tillegg var tydelig at Einstein og kona likte seg i Norge, var det selvsagt ikke så underlig om tanken om en professoral kallelse til Norge kunne oppstå. Det var mange beundrere av Einstein i det norske miljøet, og teoretisk fysikk var på denne tida et forsømt felt ved universitetet. Saken ble tatt opp i universitetets organer. Men da saken kom til regjeringen, falt det hele igjennom: Det var ikke penger i statskassa til en ekstrabevilgning for et professorat til mannen som hadde skapt et nytt og annerledes verdensbilde enn det gamle etter Newton.

Universitetslektor Nils Voie Johansen ved Universitetet i Oslo har kartlagt og beskrevet i boka «Einstein i Norge» omstendighetene rundt Einsteins besøk i juni 1920 og det som skjedde i ettertid. Nylig redegjorde han i Vitenskapsakademiet om et annet etterspill: Maleren Henrik Lund laget i begynnelsen av 1930-åra et portrett av fysikeren. Nå er det ett av de kunstneriske klenodiene i Vitenskapsakademiet i Oslo.

Det var to unge studenter ved universitetet som tok initiativet til Einstein-besøket, seinere professor i psykologi Harald Schjelderup og filologen Jonas Schanche Jonasen. Men blant entusiastene var også Ole Colbjørnsen, seinere kjent som Ola Tiltak, og fysikkprofessor Lars Vegard.

Tenk om besøket virkelig hadde endt med at Einstein kom til Norge. Da kunne Universitetet i Oslo ha blitt et kraftfelt for teoretisk fysikk, på linje med København der Niels Bohr satte Danmark på vitenskapskartet med sin kvantefysikk. Slik gikk det altså ikke. Albert Einstein måtte nøye seg med å bli innvalgt som æresmedlem av studentersamfunnet. Kanskje tenkte han fra tid til annen på det i sitt seinere eksil som professor i USA.

PORTRETT: Som en slags ettervirkning av Einsteins Oslo-besøk fikk samtidas fremste portrettmaler, Henrik Lund, besøke professoren for å lage et portrett. Nå henger det nyoppusset i Det Norske Videnskapsakademis lokaler. Foto: Eirik Baardsen
PORTRETT: Som en slags ettervirkning av Einsteins Oslo-besøk fikk samtidas fremste portrettmaler, Henrik Lund, besøke professoren for å lage et portrett. Nå henger det nyoppusset i Det Norske Videnskapsakademis lokaler. Foto: Eirik Baardsen Vis mer