ELG TOK SEIEREN: Øivind «Elg» Elgenes vant TV2-konkurransen «Århundrets stemme» etter en jevn finale mot Eirik Søfteland (t.v.).Frida Ånnevik tok tredjeplassen. Alle foto: Thomas Reisæter / TV 2
ELG TOK SEIEREN: Øivind «Elg» Elgenes vant TV2-konkurransen «Århundrets stemme» etter en jevn finale mot Eirik Søfteland (t.v.).Frida Ånnevik tok tredjeplassen. Alle foto: Thomas Reisæter / TV 2Vis mer

TV 2: «Århundrets stemme»

Eirik avsluttet med et brak, men «Elgen» ble for sterk

Øivind Elgenes trakk det lengste strået i en jevn finale på TV 2 i kveld. Vi anmeldte som vanlig låt for låt.

TV: Eurovision er ikke den eneste finalen i kveld. Eirik Søfteland og Øivind «Elg» Elgenes avgjorde seg imellom hvem som kunne smykke seg med tittelen «Århundrets stemme» i TV 2-programmet som har tatt for seg ti tiår med hits. I kveld fikk de også besøk på scenen av de åtte andre deltakerne i konkurransen.

Eirik og Elg sang tre låter hver i finalen. De to første var ekspertkommentatorenes ønskereprise fra låter de hadde gjort tidligere i konkurransen. Her er vår vurdering (originalartisten i parentes):

Øivind Elgenes: «Ambitions» (Donkeyboy)

Elg valgte å tolke Donkeyboys store hit som en halvakustisk poplåt i programmet 7. april, og gjentar bedriften i kveld.

Eirik avsluttet med et brak, men «Elgen» ble for sterk

Han har vært stødigheten sjøl i denne konkurransen, og har vist fram sider av seg sjøl vi definitivt ikke har hørt før. Han forandrer veldig lite fra forrige gang han gjorde den, og det gjør han lurt i.

Dette er en feelgood-låt som det er lett å like. Den har et catchy refreng som Elg utnytter til fulle i sin versjon, og han har en rik stemme som gjør den interessant på en annen måte enn originalen. Han gjør den til sin egen - igjen.

Eirik Søfteland: «Enter Sandman» (Metallica)

«Endelig får vi litt energi», skrev jeg da Eirik sang denne i det andre programmet i serien, 10. mars.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Eirik avsluttet med et brak, men «Elgen» ble for sterk

Han var helt sikkert glad da ekspertene ønsket at han skulle synge denne en gang til, for det virker som om han er så til de grader på hjemmebane. Men han er ikke helt heldig med vokalen. Er det ikke ørlite granne surt, særlig i starten? Det virker ikke som han har den samme energien, heller, men det kan skyldes at jeg sitter og ønsker at han kunne gitt enda litt mer - headbangingen til tross helt på tampen.

Øivind Elgenes: Careless Whisper (George Michael)

Denne så jeg ikke helt komme, men her kan Elg smelte dommerne (tv-seerne) med en skikkelig «klissete» ballade. Han har ikke valgt den sjøl, for å si det sånn.

Eirik avsluttet med et brak, men «Elgen» ble for sterk

Det er en av George Michaels mest kjente, med en gjenkjennelig saksofonintro - som selvfølgelig er med her også. Elg sier han ikke har hørt låten, men han skjønner fort at det er en «klinelåt». Og det er kanskje greit at han ikke har noe forhold tll den, sjøl om det betyr at teksten ikke sitter helt.

Elg gjør den på sin måte, uten å prøve å «være» George Michael. Den kler ham ikke like godt som mange av de andre låtene han har gjort om til sine, men tar seg opp i den lille «duellen» mellom saksofonen og vokalen. Akkurat det er Elg på sitt beste.

Eirik Søfteland: «All Shook Up» (Elvis Presley)

At Eirik synger Elvis er resultatet av en trekning – der han skulle synge den største hiten fra årstallet som ble trukket.

Eirik avsluttet med et brak, men «Elgen» ble for sterk

Han kunne prøvd å gjøre denne som «kongen», eller på sin egen måte. Han velger det siste, og åpner på en kul måte med en litt sløy inngang. Dette er måten å gjøre den på, tenker jeg. Men dessverre legger han om ganske raskt, og den blir plutselig mer ordinær og ikke like interessant, Men det blir ihvertfall litt liv på scenen, med dansere og «hålligång». Og Eirik synger jo flott - og bedre enn i første låt.

Øivind Elgenes: «The Lady Is A Tramp» (Mitzi Green)

Elg oppgir at tiåret han føler seg mest hjemme i er 30-tallet - derav låtvalget.

Eirik avsluttet med et brak, men «Elgen» ble for sterk

Han har vist at han kan crooning, men her tar han denne flotte låten litt for langt. Han vil litt for mye, legger inn litt scatting og «maser» litt. Det skyldes kanskje at han heller ikke her husker teksten hele veien, og velger å improvisere.

Mitzi Green sang denne i musikalen «Babe’s In Arms» i 1937, mens Frank Sinatra har den mest kjente versjonen - fra filmen «Pal Joey» (1957). Ett av Elgs beste bidrag til denne konkurransen var en jazzstandard fra 1932 i et tidligere program. Der traff han planken. Denne kunne blitt enda bedre om han hadde lagt seg litt nærmere for eksempel Sinatras kule versjon.

Eirik Søfteland: «Signed, Sealed, Delivered (I’m Yours)» (Stevie Wonder)

Dette er Tamla Motown-soul på sitt beste, signert en av de beste artistene i sjangeren på 70-tallet.

Eirik avsluttet med et brak, men «Elgen» ble for sterk

Det er tiåret Eirik opplyser at han føler seg mest hjemme i, og etter denne oppvisningen er det lett å forstå ham når han sier at han er «en hardrocker, men også en soulfunker».

For dette er style! Er det denne som skal ta ham til topps i «Århundrets stemme»? Her er det energi, trøkk, litt råskap, blåsere og korister. Han er på høyden vokalmessig, og han legger hele seg i låten. Nå er det dere, tv-seerne, som avgjør hvem som fortjener å vinne.