Eirik Stubø National- favoritt

I løpet av en måned lyses teatersjefstillingen ved Nationaltheatret ut. Før sommeren skal den nye kunstneriske lederen av landets nasjonalscene være klar. Flere navn er aktuelle, men Eirik Stubø, 33 år og i dag teatersjef ved Rogaland Teater, bør bli Nationaltheatrets nye sjef.

I de lyse og elegante lokalene til rådgivningsfirmaet Kjeld Rimberg & Co bak Slottet i Oslo, sitter Nationaltheatrets styreformann Kjeld Rimberg. Etter alt å dømme har han en notatblokk foran seg på skrivepulten. Foreløpig står det ingen navn på blokka til styreformannen. Høyst sannsynlig bare to punkter. De kan til gjengjeld være skrevet med rødt.

  • Det første punktet gjelder sannsynligvis hva slags sjef Nationaltheatrets styre vil ha. I løpet av sju år har Rimberg og nåværende teatersjef Ellen Horn foretatt en imponerende snuoperasjon ved teatret. Nationaltheatret har vært igjennom en konsolideringsfase, både økonomisk og kunstnerisk. Underskudd er vendt til overskudd, kranglingen i media er forstummet, styreformann og teatersjef samarbeider meget godt, publikum er vendt tilbake, og flere produksjoner har fått overstrømmende kritikker. Teatrets sterke markedsorientering er riktignok diskutabel, og Rimberg har med et halvt øre lyttet til kritikken om at Nationaltheatret tar for få kunstneriske sjanser. Likevel er en teatersjef av Ellen Horns støpning ønskedrømmen til styreformannen. Innerst inne vil han nok helst at Ellen Horn tar noen år til. Men det forteller han ikke til noen.
  • Det andre punktet gjør at Rimberg griper ekstra hardt om pennen. For han kan ikke unngå å tenke med gru på alt rotet og oppstyret det var i Bergen for et år siden da svenske Lars Arrhed ble ansatt, og avskjediget like etter. Han blir formodentlig også skrekkslagen ved tanken på den offentlige kranglingen og skittentøyvasken det var ved tidligere sjefskabaler på Nationaltheatret. Derfor vil han treffe de ansatte så fort som mulig for å samles om prosedyrene for ansettelsesprosessen. De skal møtes, diskutere, bli enige, og så kjøre et felles løp med utlysning før påske, ansettelse i styremøte før sommeren og tiltredelse i august år 2000. Dette må gå. For skjærer det seg, blir det bråk. Da kan hele teatrets storstilte og feststemte feiring av 100-årsjubileet i år gå i vasken. Kjeld Rimberg blir trolig kald bare ved tanken.
  • Noen hundre meter nærmere Oslo sentrum bøyer premierenervøse skuespillere seg over kalde pastasalater og duften av varme karbonadesmørbrød. Det er lunsjpause i Nationaltheatrets kantine i femte etasje i den staselige bygningen på Johanne Dybwads plass 1. Det er kort tid igjen til premieren på «Sult», en uke til «Faust». Men praten går ikke bare om Hamsun og Goethe. Stemmene summer like mye rundt hvem som kommer til å søke på sjefsjobben. Flere navn svirrer over bordene. Noen nikker samtykkende til ett, andre rynker på nesen. Et par aktuelle kandidater har sågar allerede vært på besøk. De ansatte er uenige om de fleste. Bortsett fra én. Ingen av dem vil ha den eneste som offentlig har sagt at han er klar: Norsk Films direktør Tom Remlov.
  • Sånn er situasjonen akkurat nå. Det er fire navn det spekuleres i: Eirik Stubø, Svein Sturla Hungnes, Otto Homlung og Bentein Baardson. I tillegg kommer tre outsiderkandidater: Ola B. Johannessen, Kjetil Bang-Hansen og Bente Erichsen.
  • Her er Dagbladets evaluering av dem:
  • Den ukjente faktoren heter stadig Ellen Horn , 48 år, skuespiller og Nationaltheater-sjef siden 1992.
  • Spørsmålet er om nye år med Ellen Horn i så tilfelle vil være klokt. Og det beste for Nationaltheatret ved inngangen til et nytt århundre. Norges fremste teater trenger en ny, kunstnerisk giv, og en konstruktiv løsning på teatrets kanskje største problemer: Manglende ensemblespirit og konsentrasjonslekkasjene. Altså at kunstnerne er mer konsentrert om ekstrajobbene i reklame, såpe og film, enn om det de skal gjøre på scenen. Og så er det jo noe som heter å slutte mens leken er god. For det viktigste i teatret er å vite når man skal gjøre sin entré. Og når man skal gjøre sin sorti.

Eirik Stubø , 33 år, regissør og sjef ved Rogaland Teater i Stavanger siden 1997. Er allerede kontaktet av ansatte og personer i styret. Vil bety et sårt tiltrengt nytt grep og generasjonsskifte ved Nationaltheatret. Har vist at han kan lede et - om enn lite - teater og legge et både bredt folkelig og smalt og kunstnerisk kresent repertoar. Det mest spennende navnet. Godt likt. Har integritet, følger med i hva som skjer ute og hjemme, og er neppe for rabiat for Rimberg. Betyr et brudd med teatersjef-stolleken i norsk teater og vil representere et framtidsrettet valg. Er riktignok vel ung, og orker han Nationals store byråkrati? På den annen side har flere tyske teatre med stort hell ansatt teatersjefer i 30-årsalderen den siste tida. Stubø bør være førstevalget.

Svein Sturla Hungnes , 52 år, skuespiller og instruktør. Godt likt, dyktig instruktør og aktuell ved tidligere sjefsansettelser i norsk teater. Men er utydelig offentlig og har en vagere kunstnerisk profil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Otto Homlung , 55 år, regissør og sjef ved Trøndelag Teater (1984- 90) og Det Norske (1990- 97). Omgjengelig og solid, men ikke nyskapende. Kan bli kompromisskandidat.

Bentein Baardson , 45 år, tidligere skuespiller, nå instruktør og sjef ved Den Nationale Scene siden i fjor. Kompetent, kjent, likt, og vil stortrives i rollen. Har venner ved Nationaltheatret som sier han er Ellen Horns perfekte etterfølger. Uvennene mener han kjører tafatt plankerepertoar i Bergen, og spør seg om han helt har sluttet å lese bøker og nye manuskripter.

Bente Erichsen ved Riksteatret og Ola B. Johannessen ved Trøndelag Teater nevnes, men regnes ikke som de mest aktuelle. Oslo Nyes sjef, Kjetil Bang-Hansen , som måtte gå som National-sjef i 1988 på grunn av økonomiske overskridelser, er også oppe. Men sannsynligheten for at han blir ny sjef, er like stor som for at Torstein Moland blir ny sentralbanksjef.

Hun har, akkurat som Gro, samlet og styrt Norge inn i en markedstilpasset tidsalder, modernisert og omstrukturert Nationaltheatret til en ny tid. Problemet er at hun ikke har en direktørjobb i WHO å gå til. Ønsker hun å fortsette, vil styret etter alt å dømme si ja. «Never change a winning team.»